Nasa kunngjorde for noen dager siden at de har oppdaget et solsystem med muligheter for liv, 40 lysår fra jorden.
Hvem skal vi tro på? Adresseavisen skrev fredag om en pasients svært dårlige opplevelser ved Søbstad helsehus. Virkelighetsoppfatningen spriker så mye fra pasienten og hennes pårørende, til enhetslederen ved sykehjemmet, at vi skulle tro de beskrev to ulike verdener, med galaktiske avstander mellom dem.
Opoku: Det er trist når det svikter slik
LES OGSÅ: Liv Sveens opplevelser ved Søbstad helsehus
Er det mulig å samle inntrykkene av situasjonen i eldreomsorgen på samme planet? Hva er rett, hva er galt? Det kjedelige svaret viser seg ofte å være et sted mellom elendighetsbeskrivelsen og skjønnmalingen. Det er mange grånyanser. Virkeligheten er nesten aldri helt svart eller helt hvit.
LES OGSÅ: Flere jobber i eldreomsorgen i Trondheim
Signalene som kommer fra institusjoner i eldreomsorgen spriker i alle retninger. Brukerundersøkelser fra helse- og velferdssentre i Trondheim har vist at den generelle tilfredsheten har økt. I den andre enden av skalaen er noen svært misfornøyd. Også blant ansatte spriker virkelighetsbeskrivelsen fra bra til dårlig.
LES OGSÅ: Høtyre vil stille sykehjemslederne til ansvar
Jeg vet ingen ting om forholdene ved Søbstad helsehus. Men jeg tror på tre generelle karakteristika ved eldreomsorgen: For det første at det der, som i resten av arbeidslivet, jobber både engler og demoner. Noen er på rett sted, andre er det definitivt ikke. For det andre er det ikke særlig troverdig når det nesten alltid hevdes at årsaken til problemer er for lav bemanning. For det tredje, og kanskje viktigst: De aller fleste som jobber med å trøste, bære og vise omsorg gjør en kjempejobb.