Nå blir Torgets framtid endelig avgjort. Det er ikke godt å vite om vi skal le eller gråte av den uendelig lange forhistorien.
Historien om Torget i Trondheim de siste 15 årene kan oppsummeres slik: Millioner av kroner ut av vinduet, gode og ambisiøse arkitekttegninger rett i søppelkassa, et voldsomt folkelig engasjement og til slutt et forsiktig kompromiss.
Det kan godt hende Trondheim til slutt får et sentralt torg som fungerer godt, men «opp som en løve og ned som en skinnfell» er en fristende måte å beskrive den lange historien på.
LES OGSÅ: Odd Reitan halverer støtten til Torget.
Tirsdag, etter 15 år og utallige millioner, vedtar formannskapet at arbeidet med å pusse opp Torget i Trondheim endelig kan starte. Mens alt som hadde med Torget å gjøre tidligere vakte stor debatt, vil formannskapet antakelig banke gjennom at spaden skal stikkes i jorda i høst, etter planen i oktober.
Arbeidet skal foregå stykkevis og delt, og Torget står ikke ferdig før i 2020. Inkludert de rundt femti millionene som ble brukt på arkeologiske utgravinger sist sommer, vil det hele koste 370 millioner kroner.
Det er ikke snakk om noen betydelig ombygging, heller en forsiktig ansiktsløftning, men prisen blir høy, siden det er snakk om et stort areal. Torget skal få et nytt dekke i naturstein. Det skal bygges permanente møbler i granitt, og det skal plantes trær som skal myke opp den store, åpne flata.
Noen mener nok at det historiske midtpunktet i Cicignons byplan heller bør få være som det er, at det er unødvendig å bruke så mye penger. Men protestene har uteblitt. Det er vanskelig å finne noe som helst engasjement rundt ombyggingen.
LES OGSÅ: Tidligere byantikvar Gunnar Houen mener Torget er godt nok som det er.
Kanskje folk har gått lei. De tenker kanskje at så lenge Olav Tryggvason blir stående og soluret blir bevart i en eller annen form, får det være greit. Antakelig er denne forsiktige oppjusteringen av den store plassen det beste byen får til.
LES OGSÅ: Måtte utsette oppgraderingen av økonomiske årsaker.
Tidlig på 2000-tallet var stemningen en helt annen. Mange mente Torget var en steinørken som trengte mye større aktivitet og mer folkeliv. Politikerne var enige om at noe måtte gjøres. Dermed startet den lange historien.
Venstre foreslo i 2001 å gjøre plassen bilfri. Etter lange diskusjoner fikk de med seg et politisk flertall som vedtok å stenge bilene ute fra 2003. Samtidig oppsto ideen om å arrangere en arkitektkonkurranse, slik at kommunen kunne få gode forslag til en kraftig ombygging.
Forslagene som kom, ble ikke tatt godt imot. Det ene av to vinnerforslag gikk inn for å fjerne soluret, og det oppsto en spontan, folkelig protestaksjon. Ildsjeler samlet inn over 16 000 underskrifter, og politikerne skjønte at de ikke kunne tvinge gjennom en så upopulær ombygging.
De sørget for at det andre vinnerforslaget ble bearbeidet, og det oppsto tverrpolitisk jubel da planene lå på bordet i 2005. Den finske arkitekten Leena Marjamaas sto bak tegningene, og bystyret vedtok i 2007 at de skulle legges til grunn for det videre arbeidet.
Dermed skulle man tro at saken var avgjort. Adresseavisen skrev at «når julen ringes inn i 2011, kan Torvet åpenbare seg som en gedigen julegave til Trondheims borgere. Byens grunnlegger troner over en isflate som opplyses nedenfra av hundrevis av bittesmå lyskilder. Og Torvet ligger som et flatt, jevnt granittgulv rundt sokkelen.»
Der tok Adresseavisen feil, for politikerne la vedtaket i en skuff. Noen millioner kroner var svidd av på arkitektkonkurranse og premiering. Det var blitt arrangert seminarer med internasjonale eksperter om hva som skal til for at et slikt torg skal fungere. Mange hadde brukt lange arbeidsdager, men ingenting skjedde.
Ikke før i 2010, da ei gruppe næringslivsfolk med Odd Reitan og Ivar Koteng i spissen sa at de ville bidra med femti millioner kroner til et nytt torg. De satte betingelser. De ville at torget skulle «fremstå som trøndersk», og det skulle bygges om raskt.
Det ble etablert ei såkalt prosjekt- og konseptgruppe som leide inn flere internasjonale eksperter. Gruppa kom fram til at det nye torget burde få gangveier inspirert av trønderske filleryer, og de ville fjerne soluret.
«Nå blir det nytt torg», skrev Adresseavisen og tok feil enda en gang. Politikerne sa nei takk. To påkostede, grundige prosesser og utarbeidelse av detaljerte tegninger førte dermed til ingenting. Hvor mye de to prosessene kostet gjennom de mange årene de pågikk, er det antakelig ingen som vet. Nå har Odd Reitan dessuten redusert sin gave til Torget fra 50 til 25 millioner kroner fordi det tok for lang tid. Kanskje er han heller ikke så begeistret for tegningene som foreligger.
Likevel: Alt er klart. En forsiktig oppjustering av Torget, signert arkitektene i Agraff, starter i Kongens gate i høst. Hvis det da ikke kommer sterke protester på overtid. Når det gjelder Torget i Trondheim, kan man ikke være sikker på at det som er vedtatt, blir noe av.
LES OGSÅ KOMMENTAR: Torget som ikke lar seg endre.