Forsøket på omkamp om Nidarø vil ikke lykkes, men Høyre har likevel styrket sin posisjon.
Slaget om Nidarø er avgjort, om noen har vært i tvil. Den omstridte storhallen vil bli bygget der den gamle står, og den får like mange håndballbaner og sitteplasser som opprinnelig tenkt. Lite tyder på at Arbeiderpartiet slår sprekker eller at Frp, KrF og Sp endrer standpunkt foran bystyremøtet om to uker. Flertallet i tirsdagens bygningsrådsmøte rakner neppe.
Ni måneder har gått siden Høyre, med Ingrid Skjøtskift i spissen, skiftet mening og innledet en høylytt og til tider tilspisset omkamp for å stoppe et prosjekt som for lengst så ut til å være opp og avgjort. Selv om forsøket viste seg å være dødfødt, noe annet ville egentlig vært oppsiktsvekkende, er det feil å si at det var mislykket eller bortkastet tid.
Riktig nok har saksbehandlere og politikere blitt nødt til å bruke mye tid, og Trondheim Spektrum får det travelt med å bli ferdig, men omkampen har også ført til kvalitetssikring og forbedringer. Ikke minst har vi fått en helt nødvendig offentlig debatt som har involvert både naboene og store deler av byens befolkning.
Dette må politikerne ta stilling til om storhall på Øya
Takket være den tydelige motstanden vil byen nå få en hall som er noe mer kompakt, med mindre ruvende dimensjoner og et mykere eksteriør. Rådmannen og hans stab har også blitt nødt til å gå grundigere til verks når det gjelder logistikk og krav til store arrangementer. Neste gang et så stort prosjekt skal behandles, vil utredningene bli mer omfattende og forankringen bredere.
LES OGSÅ LEDER: Det hjelper ikke å sminke brura
Fra starten av handlet det mest om hallens størrelse og utseende. Ordet «monsterhall» festet seg raskt. Etter hvert har motstanderne vært mer opptatt av at Nidarø er feil sted, og de har pekt på store utfordringer med hensyn til trafikk, tilgjengelighet og evakuering. Motstanderne av storhall på Nidarø har stilt betimelige spørsmål som har gitt nødvendige avklaringer.
Når utfallet av omkampen aldri ble spennende, skyldes det to forhold: Det politiske flertallet vaklet ikke og alternativene til Nidarø fremsto aldri som tydelige nok og realistiske nok. Altfor mange avgjørende føringer var lagt for flere år siden, da saken egentlig ble behandlet. Hvis storhall på Nidarø er en tabbe, ble den begått da politikerne kuttet svinger i 2013 og 2014.
Arbeiderpartiet kan med rette kritiseres for å ha vært lite lydhøre for motforestillinger og for å ha låst seg til én løsning. Samtidig har de holdt seg til lovlig fattede vedtak og unnlatt å snu kappen etter vinden. Ofte har Høyre og Ap funnet sammen når store reguleringssaker møter folkelig motbør. Denne gangen har Høyre klart å skape splid mellom Arbeiderpartiets støttepartier ved å få Venstre og SV på sin side. Samtidig har Frp inngått en uvanlig allianse med Arbeiderpartiet.
Nidarø-striden har vært vanskelig for mange. Geirmund Lykke (KrF) sa i bygningsrådet tirsdag at dette er den mest krevende saken han har vært med på gjennom mer enn tjue år i politikken.
Les også kommentaren "Hva skulle vi gjort uten politikerne?"
Hvorvidt Skjøtskift og Høyre kan konstatere at de tapte slaget, men vant krigen, er altfor tidlig si noe om, men det tapte slaget er uansett en slags seier. Nidarø-kampanjen, som sikkert er ærlig ment, handler også om posisjonering. Både for Skjøtskift selv som Høyres toppkandidat og for partiet foran neste lokalvalg. Etter 16 år i skyggenes dal, vil Høyre i 2019 være mer enn klar for å utfordre det sittende regimet. Spørsmålet er om Nidarø virkelig engasjerer de store velgermassene, og om den fortsatt er het nok om to år.
Det kan vise seg at vedtaket om storhall tross alt oppfattes som en spiselig løsning for mange av dem som ikke bor på Nidarø. At den nye hallen gir 4,5 dekar (en fotballbane) mer parkareal enn i dag, har for eksempel ikke kommet så godt fram. Det lar seg gjøre fordi den nye hallen hovedsakelig tar av parkeringsarealet.
Akkurat det med parkering er et av de store spørsmålene som blir stilt i kjølvannet av Nidarø-vedtaket. Hvordan henger det sammen at en hall som innebærer betydelig økt aktivitet, skal ha færre parkeringsplasser? Svaret er at publikum og brukere stort sett skal komme seg dit uten bil. Mange bussruter går innom Nidareid og Samfundet, og det vil bli satt opp egen buss til hallen. Ved store begivenheter får arrangøren ansvar for logistikken.
Dette spørsmålet, og mange flere, henger fortsatt i luften, men lokaliseringen er i praksis avgjort. Først om et par-tre år, når «monsteret» er tatt i bruk, får vi vite om oppnavnet er berettiget eller om advarslene blir gjort til skamme.