Før jul vedtok bystyret at det skal lages en plan for sentrumsutvikling. La oss håpe det blir starten på en periode hvor langt flere flytter tilbake til Midtbyen. Det er først og fremst folk som bor der som skaper et levende sentrum, og helst barnefamilier.
I 1960 bodde det omkring 8000 personer i Midtbyen. Ti år senere var tallet redusert til 4400. I 1980 var det helt nede i 2750.
LES OGSÅ: Utenkelig før, vedtatt politikk nå
I dag er folketallet steget til 4500, altså omtrent det samme som på 70-tallet. Hertil kommer halvannet tusen studenter. I parentes bemerket kan nevnes at ved folketellingen i 1825 var tilsvarende tall cirka 9500. Men da var nok byen trangbodd og med usle boliger for de aller fleste.
Les også kommentaren "Åtte grunner til at bilkjøringen fortsetter"
Hvorfor denne oppramsingen av tall, og hva forteller denne utviklingen oss? Den sier noe om økt velstand og drømmen om et rekkehus, en enebolig eller en moderne leilighet på 60- og 70-tallet. Men det er også historien om politikere som planla store drabantbyer uten å ta vare på det gamle bysentrum. Senere kom en urban bølge som i noe grad demmet opp for utviklingen. Men det tok lang tid, og potensialet er på langt nær utnyttet.
På 60-tallet fattet trondheims-politikerne det forunderlige vedtak at byens nye, store boligområder skulle være på Heimdal, selv om det var mange alternativer. Dette førte til enorme infrastrukturkostnader og sterkt økende biltrafikk, som fremdeles er en hovedutfordring i byutviklingen. Samtidig vedtok politikerne at de store områdene på Ladesletta skulle reguleres til industri, lager og engroshandel. Det var sterk politisk strid om planene. Men de ble vedtatt.
Først ble altså Midtbyen nær sagt tømt for beboere, uten at det ble iverksatt effektive tiltak for en revitalisering. Så kom endringen av rammebetingelsene for varehandelen. I 1987 åpnet det bilbaserte kjøpesenteret City Syd, omtrent samtidig som antallet parkeringsplasser i Midtbyen ble redusert. Den store fraflyttingen, kombinert med suksess-senteret på Heimdal, ga som resultat at det ble mange ledige butikklokaler i sentrum. Gårdeiernes evne til investering og vedlikehold ble redusert, og hertil la den nye Midtbyplanen og andre politiske vedtak sterke begrensninger på hva som i det hele tatt kunne gjøres. Nye boligprosjekter i Midtbyen var det så å si umulig å realisere som en følge av strenge krav til byggehøyder og bestemmelsen om at det måtte bygges egen parkeringsplass for hver leilighet. Og som om det ikke var nok, klarte ikke politikerne å bli enige om en fornuftig løsning for en avlastningsvei rundt Midtbyen. Resultatet ble at 50 prosent av bilene i Midtbyen var gjennomgangstrafikk – med køer, eksos, skitt og luftforurensning.
LES OGSÅ: Ivar Koteng er «så provosert at øreflippene gløder»
Midtbyplanen som kom i 1981 ble en velsignelse for Midtbyen når det gjelder å ta vare på Cicignons byplan, trehusbyen og det historiske særpreget. Men den la også store begrensninger på utviklingen.
Hver av disse bestemmelsene som begrenset utviklingen av Midtbyen hadde selvsagt gode hensikter. Men det ble for mye på én gang.
Les også kommentaren "Hva skulle vi gjort uten politikerne?"
I Midtbyregnskapet som er et samarbeidsprosjekt mellom gårdeiere, handelsstanden og kommunen, gjøres det systematiske målinger av hvordan folk bruker sentrum. Noen av konklusjonene i årets rapport er at folketallet har en marginal økning. Det er sterk vekst i antallet som av forskjellige årsaker reiser inn til Midtbyen. Mange krysser hver dag Torget, mens andre byrom nærmest ligger øde. Folk blir stadig mer fornøyd med renhold og vedlikehold i Midtbyen. Totalomsetningen i varehandelen er 3,3 milliarder kroner, hvilket betyr en svak økning, men langt lavere enn målsettingen om fem prosent årlig vekst.
Les også lederen "I fremtidens byer vil bilen bli overflødig"
Men kulturen blomstrer. Stadig flere går, sykler og kjører buss. Den nye promenaden på Brattøra er praktfull. Og det er store friområder, blant annet på Marinen.
Nå bør vi få en periode med sterk vekst i antallet nye boliger i Midtbyen. Mange av dem kan få plass på byens tak – se bare hva som har skjedd oppe på kjøpesenteret Byhaven. Eldre kontorbygg har også et potensial. Og en varsom utnyttelse av mange falleferdige bakgårder kan også bidra.
Slik må det bli!