Kommentar

Ganske fornøyd, men fortsatt sint

«Nei, jeg er ikke undertrykt», sa jeg så ærlig jeg kunne. Det var tidlig 1970-tall og jeg skjønte straks at svaret var feil.

«Men mora di er vel undertrykt«, forsøkte lederen. Jeg var på studiesirkel i Kvinnefronten. Svaret måtte igjen bli nei. Min mor var en sterk, selvstendig og på mange måter imponerende kvinne. Det falt meg ikke inn at noen av oss kunne kalles undertrykt. Ikke en gang bestemor, som hadde satt ni barn til verden.