Norsk narkotikapolitikk kan vel sies å være både vellykket og mislykket. Tallene viser både at det er relativt få i Norge som misbruker narkotika, men at vi har mange overdoser.

Det er hevet over enhver tvil at altfor mange enkeltindivider og familier får livene sine ødelagt av misbruket og det som følger med. Samfunnet har et åpenbart ansvar for å hjelpe så mange som mulig på en så god måte som mulig.

Det er også hevet over tvil at deler av norsk narkotikapolitikk tar utgangspunkt i moral og dyd mer enn hva det faktisk er som virker. Dette trenger vi å snakke om, slik at både mål og virkemidler blir rettet inn mot hjelp og behandling fremfor straff og fordømming av noen av samfunnets svakeste.

LES OGSÅ: Alle Morten Joachims nærmeste var narkomane

Forrige helg var dette oppe på Senterpartiets landsmøte i Trondheim. Det var flere som engasjerte seg i debatten. Resultatet ble at vi nå går inn for å endre narkotikapolitikken for dem som blir tatt med brukerdoser av narkotika. I dag blir disse møtt av politiet, domstolene og straffeloven. Det er forbudt med narkotika i Norge, og du kan få bot, dom, anmerkning på rullebladet eller oppfølging i regi av rettsvesenet og ordensmakten ved brudd. Dette virker ikke godt. Mange narkomane blir tatt inn og får bøter eller annen straff det er lite nytte i å gi, annet som en reaksjon og fordømmelse fra samfunnets side.

Disse menneskene trenger sannsynligvis ikke samfunnets gjentakende bekreftelse på at de er utstøtt og mislikte. De som blir tatt for første gang kan også risikere en oppfølging gjennom rettsapparatet som ikke styrker sjansene for at det ikke skjer igjen. Dermed har vi et reaksjonsmønster fra samfunnets side som neppe hjelper og som skaper flere problemer enn det løser.

LES OGSÅ: Har utviklet nesespray som redder liv

Et utvalg ledet av Thorvald Stoltenberg, der også Åslaug Haga var medlem, behandlet blant annet denne problematikken for noen år siden. De foreslo å endre norsk politikk etter portugisisk modell. Det er dette arbeidet Senterpartiet har lagt til grunn når politikken nå ble endret. I Portugal er det helsevesenet og en tverrfaglig nemnd som er førsteinstans om man blir tatt for bruk av narkotika eller med narkotika til eget bruk. Lovhjemlet i helselovgivningen.

Om man blir tatt for omsetning av narkotika er det fremdeles politiet og rettsvesenet som er riktig adressat. I den tverrfaglige nemnda sitter relevant fagekspertise og de offentlige instansene som naturlig hører til for å hjelpe til eller følge opp den det gjelder. Behovet vil nok variere fra sak til sak – noen trenger bare en advarsel, andre vil ha behov for omfattende oppfølging. Poenget er at todelt, det første tiltaket fra samfunnets side er hjelp og støtte istedenfor straff, og du skal treffe de relevante instansene for å yte den hjelp som trengs. Det er ikke frivillig å møte for nemnda, eller å følge opp de tiltak som den foreskriver. Om dette ikke følges opp fra den det gjelder, eller man blir tatt inn flere ganger kan saken oversendes politi og rettsvesen på vanlig vis.

289 personer døde av overdose i fjor, det høyeste tallet siden 2004, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet.

Dette er derfor ikke en avkriminalisering, eller en legalisering av narkotika. Det er fremdeles forbudt, og det følger reaksjoner fra samfunnet om man blir tatt.

Men straff er erstattet med hjelp for den som makter å ta imot. Erfaringene skal være gode med dette systemet i Portugal. Flere får hjelp, færre blir avhengige og atter færre får en ripe i lakken eller et rulleblad for unødvendige dumheter. Dette bør vi også klare å omsette til norsk.

Et argument som ofte blir brukt mot en slik endring i Norge er at politiet er en viktig forebyggende faktor i Norge, at det er viktig at de kommer tidlig inn og at det er viktig at de til enhver tid har oversikt over hva som rører seg i disse miljøene. Alt dette er relevante innvendinger. Men det rettferdiggjør likevel ikke at sanksjoner hjemlet i straffelov og domstolene er måten å ta tak i dette på. Kanskje er det også mulig å ta dette på alvor gjennom å la politiet være representert i de tverrfaglige nemndene der det er relevant og nødvendig.

Det kan godt være at en slik tilstedeværelse ville understreket alvoret og dermed styrket sjansen for at oppfølgingen ble positiv og vellykket.

De vedtak som Senterpartiet har gjort i helga er det flere parti som diskuterer ulike varianter av. Jeg har derfor stor tro på at vi snart kommer til å se en reell og viktig justering av linja i norsk narkotikapolitikk. Dette vil forhåpentligvis kunne hjelpe flere av dem som trenger det mest og redusere faren for at flere havner i uføre. Det er ikke en justering uten avveininger mellom ulike hensyn.

Vi mener like fremst at det nå er viktig å prøve en ny strategi for å redusere et betydelig samfunnsproblem og hjelpe tragiske enkeltskjebner. Moral og dyd må vike plass for pragmatiske og praktiske løsninger for å hjelpe så mange som mulig så godt som mulig.