Alle toppdomener i verden møttes nylig i København for dialog om utviklingen på nettet. Nå skjer det mye det er verdt å ha et innblikk i.
Jeg er styremedlem i UNINETT Norid AS. Selskapet som driver registeret for norske domenenavn. Altså de som slutter på .no.
Tre ganger i året samles denne delen av internett fysisk. Det vil si, menneskene bak toppdomenene møtes til konferanser der retningslinjer for tildeling av toppdomener diskuteres. Her møtes flere hundre teknologer, myndighetsrepresentanter og forretningsfolk i regi av ICANN- International Cooperation of Assigned Names and Numbers.
Norid er aktivt til stede sammen med norske myndigheter for å fremme Norges syn på hvordan internett bør formes fremover. Sist måned var vi samlet i København.
Les også: 30 år med norske domenenavn
Samtidig med konferansen feiret vi tredveårsjubileum for toppdomenet .no. Det er altså tredve år siden Norge som et av de første land fikk sitt eget domene på nett.
På disse tredve årene har det norske toppdomenet blitt kjent som et kvalitetsdomene og .no har blitt et klart førstevalg blant bedrifter og privatpersoner i Norge.
Internett har utviklet seg til en stadig viktigere arena for informasjonsutveksling og dialog, i tillegg til å ha blitt en viktig kanal og marked for stadig flere tjenester i hverdagslivet vårt. Norid mente dette var verdt en feiring og ønsket å benytte anledningen til en markering overfor andre lands toppdomeneforvaltere. Det ble invitert til tredveårslag under konferansen.
Les også: Hvordan får bestemor på nett?
Vi som var til stede fikk innblikk i at det skjer grunnleggende endringer. Det har de siste årene dukket opp mer enn tusen nye toppdomener. Samtidig har bruk av mobiltelefoner og applikasjoner gjort domenenavn mindre synlige. Fremveksten av aktører som Facebook og Google gir tilgang på pakkeløsninger med funksjonalitet og tjenester vi ikke kunne forestilt oss for noen år tilbake.
Vi får mindre kontroll over hvem som setter spillereglene for vår identitet og tilstedeværelsen vi bygger oss på nettet.
Adresseavisens Ingeborg Volan har skrevet at Facebook og andre plattformleverandører ønsker å bli «ditt eneste internett». Det er her de vil du skal hente alle nyheter, kjøpe dine klær og dele din informasjon og tanker.
Les også kronikken: Lærerne trenger mer pedagogisk kompetanse
Det er mange utfordringer med dette. Ikke bare berører det brukerprinsipper, men det rører også ved demokratiske prinsipp som tilgang til informasjon og pressens funksjon i framtiden.
Kripos advarte mandag om stor økning i datakriminaliteten. Angrepene er mer sofistikerte og avanserte enn tidligere alarmerer de. Samtidig er det faktisk så mange hackerangrep at flere bedrifter, som Telenor, ikke har kapasitet til å anmelde kriminaliteten. Så få som en av ti bedrifter går til anmeldelse.
Det er viktig at vi følger med på utviklingen, slik at vi kan videreføre internett som en åpen, sikker og tillitvekkende plattform for kommunikasjon og tjenester.
Fikk du med deg denne Signert-kommentaren: «Eldrebølgen trenger ikke bli et problem. Jeg liker ikke ordet»
Midt blant teknologene, myndighetspersonene og forretningsfolkene møtte jeg en 86- årig dame. Hun uttrykte stor glede over å få se internett fra innsiden. På egen regning hadde hun reist fra USA av ren nysgjerrighet og interesse for hvordan internett fungerer og drives.
Det er ikke alle som har nysgjerrigheten til den kunnskapstørste 86- åringen og oppsøker internasjonale internettkonferanser. Derfor er det viktig at pressen holder oss oppdatert.
Det er fint at Teknologirådet jevnlig arrangerer åpne møter om muligheter og utfordringer ved ny teknologi og at Bransjeforeningen IKT-Norges konferanse i år har en statsministerduell om det digitale Norge på programmet.
Norid har også satt seg ambisjon om å bidra til mer kunnskapsspredning. Som del av tredveårsmarkeringen arrangeres et åpent seminar om internetts fortid og fremtid, og på tampen av året vil Norid og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet være vertskap for en konferanse om styring av nettet.
For det skjer mye på innsiden av internett, og det er av så stor betydning at flere må få et innblikk.
Hør våre kommentatorer snakke om jålespråk, stygge bygder og litt politikk.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter