Terroren som rammet Stockholm, kan det bli mer av, ikke mindre.

Alt tyder på at det som skjedde i Stockholm fredag ettermiddag var et terrorangrep. Dermed er også hovedstaden i vårt nærmeste naboland rammet av den samme dødelige angrepsmetoden som har rammet Nice, Berlin og London.

LES OGSÅ: - London-terroren følger IS og al-Qaida-oppskrift

Al Qaida oppfordret i 2010 til å bruke lastebiler som kjøres inn i folkemengder. Senere har IS beskrevet den samme terrormetoden. Det har vært flere angrep av denne typen, men det til nå mest dødelige, er det som skjedde på den franske nasjonaldagen i Nice 14. juli i fjor. Der ble 87 personer drept og 434 ble skadet. 19. desember i fjor skjedde et tilsvarende angrep i Berlin. Tolv mennesker ble drept og 56 skadet da en stjålet lastebil kjørte inn i en folkemengde på et julemarked. 22. mars ble London rammet da en personbil meide ned mennesker langs Westminster Bridge. Seks personer døde, mer enn 40 ble såret. Fredag var det Stockholms tur. Modusen var det samme: En lastebil ble stjålet, og deretter kjørt inn i fotgjengere på en gågate, midt i Stockholm sentrum.

LES OGSÅ: Angrep med bil er velkjent IS-metode

I antall dødsofre har dessverre Norge vært rammet av mye verre terror. Men det som har skjedd i Stockholm, er enda mer skremmende enn terror som utføres med bomber og skytevåpen. Bilterror skaper større frykt fordi det er så åpenbart at det ikke finnes en eneste enkel løsning for å komme den til livs. Terrorangrepene i Nice, Berlin, London og Stockholm viser at en lastebil kan drepe mange mennesker. Det kreves ingen organisasjon, medsammensvorne, kunnskap, eller særlig planlegging. Det trengs heller ikke våpen eller annet utstyr.

LES OGSÅ: Politiet i Stockholm leter etter gjerningsmannen

Det kreves i sin groteske enkelhet bare én person, som enten handler alene eller står under kommando av en terrororganisasjon, som skaffer et kjøretøy og bestemmer seg for å meie ned medmennesker. Det er skremmende lett, så enkelt at det er naivt å tro at det vil stoppe med dette. Bilterror virker på sitt syke vis. Det gir stor oppmerksomhet og det skaper frykt. Terrorister og deres støttespillere får derfor viljen sin når samfunnet går i krisemodus, slik det skjedde i Sverige fredag, slik det skjedde i Norge 22. juli 2011 og slik det har vært mange andre steder som er blitt rammet av terror.

LES OGSÅ: Aftenposten: Terrortrusselen i ditt hode

Fortsatt er det slik at Europa og Nordamerika rammes betydelig mindre av terror enn land i Midtøsten, Asia og Afrika. Det er et viktig bakteppe, også når vi betrakter terror som skjer nær oss.

Hva kan vi gjøre med bilterror? Som enkeltmennesker kan vi godt være redde, men hvis vi skal opprettholde våre dagligliv, er det ikke mye vi kan gjøre. Skal vi gå i butikker, til og fra jobb og skole, være på torg og plasser og delta på arrangementer der det er mange mennesker, må vi leve som vi pleier, det vil si å stole på at de andre som deler byen med oss, oppfører seg som ansvarlige medmennesker.

Når det gjelder bomber og våpen, kan vi kreve litt av hvert av myndighetene. Og vi gjør det. Derfor er det omfattende kontroller og reguleringer, blant annet av tilgangen til våpen og bombematerialer. Etter terrorangrepene i USA i 2001 ble det innført omfattende sikkerhetskontroll på flyplasser over hele verden. I tillegg skjer det intens overvåkning av miljøer og personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Alt dette har avverget terrorangrep, det vet vi. Men samfunnet trenger hele tiden lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy. Som kniver i en hvilken som helst kjøkkenskuff, kan også tunge kjøretøy brukes som drapsvåpen. Heldigvis holder praktisk talt alle seg til det tiltenkte og legitime bruksområdet.

Det er et langsiktig tiltak som kan forebygge denne typen terror. Det er å forebygge at mennesker blir radikalisert. Det virker på lang sikt, men er ingen kjapp løsning.