Samene protesterer, og nikkersadelen snur seg i grava: Snøskuter for moro skyld er verre enn lakrispipe og Segway.

De første snøskuterløypene i Sør-Trøndelag åpnet i Tydal 25. mars. Enkelte steder i Nord-Trøndelag kunne folk kjøre snøskuter for sin egen fornøyelses skyld allerede ved påsketider i fjor.

Det får meg til å tenke på lakrispipe og Segway og på regjeringens forsøk på å forenkle regler og bestemmelser. Noe av det første Erna Solberg og Siv Jensen fortalte nasjonen da det høsten 2013 ble klart at de skulle danne regjering sammen, var at nå skulle mye bli lov som før var forbudt.

De lovte å tillate lakrispiper og Segway, og kommunene selv skulle få bestemme om folk skulle få lov til å kjøre snøskuter bare for moro skyld. Mange lo rått. Hadde Siv og Erna virkelig ikke noe viktigere å holde på med?

Etter hvert skjønte flere at verken Segway eller lakrispiper er så farlig at vi trenger å forby det. Til og med noen på venstresida innså at vi har for mange forbud, og at enkelte forbud bare skaper trass og opprør mot det som kalles formynderstaten. Snøskuter er mer problematisk.

LES OGSÅ: Snart kan lakrispipene igjen bli tilgjengelige i butikkene

Tydal, Namsskogan, Lierne, Røyrvik og Grong, som er de største skuterdistriktene i Midt-Norge, har god plass, og det er lett å tenke at skuterfolket gjerne må få boltre seg, så lenge de ikke plager andre.

Problemet er at selv på store arealer er det fort gjort å plage andre – særlig dyrelivet og reindriften. Adresseavisen fortalte i går at i Tydal ligger skuterløypene midt i området der reinen skal kalve senere i april, og samene ber om at deler av dem blir stengt. Reindriftsdirektøren hos Fylkesmannen fastslår at det er samene som har bruksretten til disse områdene og at skuterfolket er gjester. Gjester bør ta skikken dit de kommer og ikke plage vertskapet.

LES OGSÅ LEDEREN: Uklokt forslag fra regjeringen

Fylkesmannen har klaget. For å unngå konflikter med reindrifta, mener han løypene ikke må åpne før i midten av januar og stenge i midten av april. Av hensyn til rein og natur må noen av løypene også flyttes.

Skuterkjøring for moro skyld er altså ikke så enkelt som regjeringen så for seg da de overlot til kommunene selv å bestemme. Hvis vi ser bort fra at snøskutere er en pest og en plage for alle som vil gå på ski i stille natur, dreier skuterproblemet seg om en klassisk konflikt; om motsetningen mellom gamle og nye næringer, mellom turisme og reindrift.

Skuterløyper kan være godt for turismen. I Tydal har de lenge sett store mengder trøndere som kjører over svenskegrensen. Der har de kunnet utfolde seg i mange år. Både i Åre kommune og i området rundt Funäsdalen lenger sør, skaper skuterturismen en omsetning på mange titalls millioner kroner i løpet av en sesong. En stor del av skuterkjørerne er nordmenn. Er det ikke bedre at de legger igjen pengene i hjemlandet?

Spørsmålet er hvilken pris vi må betale for at pengene skal bli på norsk side av grensen. I Trondheim feiret vi i februar hundreårsjubileet for samenes første landsmøte. Tråante-arrangementet var fullt av festtaler, og statsministeren beklaget tidligere tiders fornorskingspolitikk på det sterkeste. Snøskuterløypene skaper nye konflikter.

LES OGSÅ: Vil ikke ha villmannskjøring

Hyttefolket er heller ikke begeistret. Enkelte skuterløyper stryker tett inntil solveggen, slik at den stille uke kan bli nokså bråkete. Selvfølgelig kan også den gode, gamle norske skituren høyt til fjells, langt fra folk, bli kraftig forstyrret når skuterne drønner forbi. I Storlien og Tänndalen er det enkelte helger rene rushtrafikken i fjellet.

Den gamle nikkersadelen, de velstående skientusiastene med adresse Holmenkollåsen, sto en gang sterkt i Høyre. Nå må de ha mistet all sin innflytelse, eller kanskje de har dødd ut.

Nikkersadelen ville ha sagt et klart og tydelig nei til all annen skuterkjøring enn den som er helt nødvendig. Vi andre kan derimot mene at det selvfølgelig er OK å kjøre skuter så lenge du ikke plager andre. Problemet er bare at du risikerer å plage noen, selv når du dundrer avgårde langt fra folk.