Led meg inn i fristelse, jeg vet hva jeg gjør.

Billig godteri til påske og billig ribbe til jul er ikke mer problematisk enn andre av dagliglivets fristelser. Du kan få lån når du vil, du kan kjøpe sjokolade når du likevel passerer kassa i butikken, du fristes til å kjøpe pølse og boller når du er på en bensinstasjon. Når du skal fly utaskjærs, blir du rutet gjennom butikker med parfyme, sprit og snop i lange baner. Slikt kalles livet. Å takle fristelser er en av livets utfordringer. Som regel går det bra, men alle ramler utpå av og til.

Jeg greier ikke å bli moralsk støtt av at butikker vil lokke oss inn. Lokkepriser er ærlig og greit et tiltak fra butikk A for å få deg og meg til å velge dem i stedet for konkurrenten, butikk B. Verre er det ikke. Man kan mislike at nordmenns favorittmat til jul blir forsimplet i priskrig. Det er også mulig å betrakte det som et moralsk sammenbrudd at matkjeder i det ene øyeblikk profilerer seg med sunn mat og i det neste frister med billig og usunn snop. Det aller meste av mat er usunt, hvis du spiser for mye av det.

Selv er jeg lett å friste med snop. Jeg vet også at det går utover meg selv hvis jeg spiser for mange små, søte fristelser. Jeg har vokst opp med det noe ironiske munnhellet «spis til du sprekker, det er deg vel unt!». Uttrykket kan tolkes som at du kan ha i deg det du vil og så mye du vil, men du må ta konsekvensen selv.

I påska, som ellers i året, er jeg min egen lykkes smed.