Terroren i Stockholm tvinger svenskene til å ta en grundigere debatt om innvandringspolitikken enn de til nå har gjort.

Statsminister Stefan Löfven (S) sa søndag at han var «frustrert» over at mannen som er mistenkt for å stå bak ugjerningen fredag ettermiddag, ikke var sendt ut av landet.

Den 39 år gamle usbekeren søkte i november 2014 om opphold i Sverige. I juni året etter fikk han avslag på søknaden og skulle utvises. Men da var han forsvunnet. Fredag dukket han opp igjen, i en stjålet lastebil som han styrte rett inn i menneskemengden på Drottninggatan. Ifølge svenske medier har 39-åringen tilstått at det var han som slik drepte fire tilfeldige mennesker.

LES OGSÅ: Politiaksjon etter Stockholm-angrepet

Löfven har fremstått som en stødig og samlende leder i tiden etter sjokket i Stockholm sentrum. Han burde vært rasende over at personer som ikke får opphold i landet, likevel blir værende. I allefall kunne han ha sagt at det er uakseptabelt, grensende til skandaløst.

Usbekeren er nemlig en av nærmere 12000 asylsøkere som er forsvunnet etter å ha fått avslag på sine søknader om opphold. Mange av dem livnærer seg gjennom kriminalitet og svart arbeid. Prognosene sier at i 2020 kan tallet på asylsøkere som ikke forlater landet etter avslag, være oppe i 50000. For å håndtere en slik situasjon, kreves et fastere grep på denne delen av innvandringspolitikken.

Opposisjonspartiene har vært forsiktige med å kritisere regjeringen etter terroranslaget, utover krav om økte ressurser til politiet. Til nå har det vært tid for sjokk, sorg og ettertanke. I flere medier tas det til orde for en strengere terrorlovgivning, og Norge blir av flere kommentatorer brukt som et forbilde, for eksempel når det gjelder straffen for å planlegge terror.

LES OGSÅ: Nå kommer innvandringspolitikken på bordet

Svenskene må vurdere om sikkerhetspolitiet (Säpo) har gjort en god nok jobb, når en avvist, etterlyst mann med uttalte IS-sympatier kunne gå under deres radar. Han hadde vært aktiv med sin støtte til ekstreme islamister. Dette er personer og miljøer sikkerhetspolitiet i vestlige land gjør mye for å overvåke, uten at vi dermed har gamle østtyske Stasi-tilstander.

I Sverige har innvandringsdebatten vært langt mer polarisert enn hos oss. På den ekstreme høyresiden står Sverigedemokratene, som i flere år ble forsøkt tiet ihjel av såvel medier som andre politiske partier. Majoriteten har på mange måter vært preget av en naiv snillisme og en vilje til å overse alvorlige problemer i kjølvannet av en svært liberal innvandringspraksis. Konsekvensene av en feilslått integrering viser seg til stadighet i vold og kriminalitet i ghettolignende bydeler. Det har gitt vann på mølla til innvandringsmotstandere som omtaler sitt land som «Swedistan».

LES OGSÅ: Dette skriver Sverigedemokratenes nettsted Samtiden.se

Politikerne våknet da 163000 asylsøkere kom til Sverige den kaotiske høsten 2015. To måneder etter at statsministeren sa at hans Europa ikke bygde murer, vedtok regjeringen en langt strammere innvandringspolitikk i et land der innbyggere med innvandringsbakgrunn utgjør nesten tre millioner.

LES OGSÅ: Adresseavisens leder mandag 10. april

«Fire hvite er drept. Hva er det å skrive om?» sa en mørkhudet, svensktalende mann til Adresseavisens medarbeidere som var i Stockholm for å dekke terrorangrepet. Utsagnet er neppe representativt for alle med fremmedkulturell bakgrunn i Sverige. Men det forteller noe om at svenskene har store utfordringer før de virkelig kan si at alle i landet står «tilsammans».