Gratis kjernetid i SFO har vist seg å være et sjakktrekk for en bedre skolehverdag for veldig mange.

Regjeringen har spandert 20 millioner kroner som et fireårig prøveprosjekt i Oslo, Trondheim, Stavanger og Drammen slik at skoler i områder med lavinntektsfamilier kan få råd til å la barna til å gå på SFO. Erfaringene man har høstet ved Lilleby, Kolstad og Saupstad gir grunn til å klappe i hendene.

Skolefritidsordningen har ikke vært det mest populære tilbudet blant norske skoleelever, og ordningen har mange steder kun vært en oppbevaringsplass for elevene i småskolen til mamma og pappa var ferdig på jobben. Det handler om å fylle SFO med et fornuftig innhold. Prøveprosjektet som Trondheim kommune er en del av viser imidlertid at det er mulig å bruke ordningen til å skape en bedre skolehverdag også for dem som til nå ikke har hatt økonomi til å delta. Erfaringene viser at gratis kjernetid har økt oppslutningen om SFO for alle på skolen, gitt barn fra lavinntektsfamilier en bedre skolehverdag, og bidrar til integrering og språkopplæring for innvandrerbarn.

I en skolehverdag som stadig fylles av mer teori og klasseromsundervisning er det grunn til å frykte at leken og den fysiske aktiviteten taper. Det mangler ikke på forskning som slår fast viktigheten av lek som forutsetning for læring og en god skolehverdag. Erfaringene fra trondheimsskolene som har gratis kjernetid, viser også at lek, forståelse for andre og språk styrkes gjennom fysisk aktivitet etter at klasserommene er stengt for dagen.

20 millioner kroner i fire norske kommuner er en god start for å gi flere en god og fornuftig skolehverdag. Men det er grunn til å tro at en rekke flere kommuner og skoler sliter med at barn fra familier med lav sosioøkonomisk status ikke har råd til å sende barna sine på SFO.

Barns rett til å gå på skole er uomtvistelig her hjemme. Uansett hva mor og far tjener, uansett hvor du bor og hvor du kommer fra, så skal storsamfunnet sørge for at det finnes en skole å gå på. Slik er det ikke med SFO-ordningen. Rundt om i landets kommuner finnes det en rekke familier som ikke har råd til å være med, selv om det også der finnes skolekretser med befolkningsgrupper som har de samme økonomiske og sosiale utfordringene som de fire kommunene som i dag er med i prosjektet. De som ikke er med i denne statlige prøveordningen får ingen penger til å innføre gratis kjernetid. I en knallhard prioritering på kommunebudsjettene vil penger til gratis kjernetid i SFO ofte tape i konkurransen med eldreomsorg, grunnskole og andre kommunale tjenester.

Når skoler må sende hjem barn fra familier som ikke har råd til å betale for SFO, mens de andre barna fortsetter leken ute i skolegården, skapes det et skille som norsk skole ikke bør kunne leve med. Så langt fungerer ordningen for noen få skoler i byer som har sosiale utfordringer og innslag av innvandrere.

Prøveordninger har en lei tendens til å bli nettopp det, og når politikernes søkelys skifter, flyttes også pengene til gratis kjernetid over til mer populære områder. En statlig permanent ordning med gratis kjernetid virker til å være et lite kinderegg som hjelper på mange av utfordringene vi står overfor når det gjelder å minske forskjeller, gi unger fra alle samfunnslag en mulighet til å takle skolehverdagen bedre og til å skape en skole som hindrer utenforskap.

Tre ting på en gang, der altså.