Fripenn

Kvisen på vår nasjonale rumpe

Hvis det er noe dette landet trenger i mai, så er det en frekk liten finne som kaller oss en gjeng urenslige anarkister.

Seiersprosesjon: «17. mai-togene er som romerske seiersprosesjoner. Den humanistiske stormakt viser seg fram gjennom jublende barn og ustemte mannskor. Men nettopp i denne timen burde vi vite hva beskjedenhet er. Vi burde, som de romerske keisere, ha noen som hvisker oss i øret at vi både er dødelige og bitte lite grann latterlige. Vi trenger folk som Sanna Sarromaa», skriver vår gjesteskribent. 

Mai er den norskeste av alle måneder. Den er hva den svenske etnologen Åke Daun kalte «et nasjonalt delirium». Daun siktet til feiringen av selve grunnlovsdagen, men vi raver rundt i overstadig selvbeundring hele måneden. Det er fruktblomstring og konfirmasjoner, fredsfeiring og medaljer fra revelje til tappenstrek.