Ikke mange har laget norsk film som vil bli stående. Svend Wam (1946-2017) gjorde det.

Hvis man skal forstå Norge i perioden fra midten av 1970-tallet til midten av 80-tallet, er filmene til Wam og Vennerød ikke til å komme utenom. Søndag døde Svend Wam, 71 år gammel. Utover 80-tallet ble filmene til Wam og Vennerød forbundet med kritikerslakt. Noen av dem, som «Hotel St. Pauli» (1988) må regnes blant tiårets verste norske filmer.

På sitt beste laget duoen norsk film som har blitt stående, tåler og fortjener gjensyn som enestående tidsbilder. Den beste av dem, «Lasse og Geir» (1976) ble skrevet og regissert av Svend Wam alene. Den har en selvskreven plass på den begrensede reolen med norske filmklassikere.

Døde søndag: Regissør Svend Wam døde 71 år gammel i helga. Her ved lanseringen av hans siste film i 1998.

Om Svend Wam etter hvert fikk et anstrengt forhold til norske filmkritikere, fikk «Lasse og Geir» fortjent Filmkritikerprisen for 1976. Skildringen av de anarkistiske drabantbygutta i Oslo i slutten av tenåra, står som en påle i norsk populærkultur.

Middagsscenen med proletaren som raser når han får servert gelé til dessert. Replikker som «Kan’ke du snurpe ‘gjen smella litt da, du maser jo som et lok’motiv», og «Err'u libberal din jævel?» har for lengst gitt filmen kultstatus, i skildring av Norge som et sosialdemokratisk helvete.

I perioden 1976–86 var Svend Wam på sitt mest vitale som filmskaper. Hans siste filmer, fra perioden 1992–98 traff ikke helt. I den kinoaktuelle familiefilmen «Richard Storken» får en pratsom undulat høre at han «maser som et lokomotiv». Takket være Svend Wam.

Les også kommentaren «Å, Jonathan»