Valg av ny teatersjef ved Trøndelag Teater er viktig. Men man trenger ikke flykte inn i snusfornuften og velge det trygge.
Mange elsker Trøndelag Teater. Jeg er en av dem. Hvis jeg kan regne med arbeidsuka på ungdomsskolen, og det gjør jeg, har jeg jobbet til og fra på teatret siden 1978. Jeg var fast ansatt salgssekretær tidlig i tjueåra, siden regiassistent og manusforfatter, før jeg som gamlis kom tilbake som instruktør. Jeg har sett teatersjefer komme og gå.
Grunn til å vente mye av teateret
Nå søkes det etter en ny. Selv om innledninga mi smaker litt av jobbsøknad, er den ikke det. Selv om det frister. Men vi som bryr oss om teater og Trøndelag kan puste lettet ut. Lista over søkere er lang og god. Og selv om jeg ikke er en av kandidatene greier jeg ikke å dy meg. Her kommer noen refleksjoner fra provinsen i sør. Sånn i all beskjedenhet.
Bosted: Styret ved teatret har allerede satt ett klart premiss, den nye sjefen skal bo i Trondheim. Det skulle bare mangle. Det har nok skremt bort noen sjefskåte kandidater fra Oslo. Men det fører også til at lista over søkere består av folk som enten bor i Trondheim eller har sterk tilknytning. Og det har nok gitt noen gode søkere den ekstra selvtilliten som skal til for å søke denne gangen.
Alder: Trøndelag Teater har hatt en tendens til å ansette godt voksne søkere. Ikke noe galt i det, jeg blir selv 53 år i morgen, og jeg har aldri vært smartere, så er det sagt.
LES OGSÅ: Masterchef Australia
I Stavanger derimot, er tradisjonen en helt annen. Helt siden ansettelsen av en pur ung Bentein Baardson på åttitallet, har Rogaland Teater ansatt svært mange unge sjefer. Eirik Stubø var knapt 30 år. Hans tid i Stavanger var spennende, og han tok store sjanser. Jeg kan selv takke Eirik for mine første oppgaver i en tid hvor det var lite jobb å få i Trondheim. Han ansatte meg på ren intuisjon, uten å ha sett noe særlig av det jeg hadde gjort før. Dristig, ja vel, men teater er ikke for pyser. Eirik ble senere sjef for Nationaltheatret. I dag er han sjef for Dramaten, Sveriges nasjonalteater.
Nationaltheatrets nåværende sjef er Hanne Tømta. Hun ble også leder ved Rogaland Teater i svært ung alder. Der skapte hun spennende prosjekt og et svært godt samarbeidsklima. For meg var det fascinerende å se en stab så vant til å ha unge og uprøvde sjefer. Det kreves raushet og endringsvilje.
Med dette mener jeg ikke at Trøndelag Teater skal ansette en ung sjef. Men de skal heller ikke være så redd for det.
LES OGSÅ: Kunsten å utfordre seg selv
Erfaring: Det er alltid snakk om tidligere ledererfaring ved ansettelse av teatersjefer. Et trygghetssøkende styre vil fort etterspørre tidligere administrativ erfaring. Da er det på sin plass å minne om noen stjerner på teatersjefhimmelen:
På Det Norske Teatret sitter Erik Ulfsby. Han har snudd opp ned på hele teatret, startet teaterskole, økt produksjonstakten, pisket teatret framover. Null tidligere teatersjeferfaring.
Som sjef for Nasjonalballetten er vår egen Ingrid Lorenzen en internasjonal suksess. De fleste har sikkert fått med seg turbulensen blant de andre lederne ved operaen. Da er det et paradoks at samtlige av de involverte i konfliktene har tung ledererfaring. Lorenzen derimot, ble hentet rett fra jobb som ballettdanser.
Og for å vise til Rogaland Teater igjen. Deres nåværende sjef Arne Nøst, hadde ingen administrativ erfaring. Han var verken instruktør eller skuespiller, men billedkunstner og avistegner. Og musiker og scenograf, et menneske med bredt interessefelt. Dette har Rogaland nytt godt av. Teatret har hatt stor kunstnerisk suksess i åra med Nøst som sjef.
Fasit: Valg av teatersjef ved teatret er viktig og bør tas på alvor. Men dermed skal man ikke la seg lamme og flykte inn i snusfornuften, det trygge.
Etter min mening må en teatersjef først og fremst være en stayer, for å si det på trøndersk. Hun må kunne fag og tørre å vise det. Og han må se muligheter og knytte til seg riktige folk. Kall det teft. Eller talent.
Det er viktigere å finne en som brenner, enn en som på død og liv vil være sjef.
Og så er det sånn at de fleste mennesker har flere sider. Hvem hadde for eksempel trodd at Kristian Seltun, en elitist fra Bergen, skulle bli en sjef som fikk Trøndelag Teater på det norske komikartet?
Rai rai og tvi tvi!