Var Fosenferja bedre før?

Bestefaren min komponerte «Åfjordsvalsen». Han spilte fiolin med store arbeidsnever, og når jeg besøkte han som liten, spurte han som regel om jeg ville høre en slått. Det var på den tiden jeg var mer opptatt av punk enn gammeldans, men det gikk ikke an å si nei. Jeg hørte vel mer av plikt enn lyst. Snart 40 år senere er nok folkemusikk mindre fjernt for meg enn de fleste som vokste opp i drabantby på 70-80-tallet.

Jeg forbinder Åfjord med ferjekø, fiolin, kyr, potetferie i ordets bokstavelige forstand og påfallende mange rødhåringer. For en bygutt på gårdsbesøk tok det heller ikke lang tid før nonsmat, betasup og en måte å snakke på hvor det hørtes ut som om ordene kom fra lenger bak i munnen enn hos andre folk, virket ganske normalt.

Da ferjeleiet flyttet fra Skansen til Flakk, og overfarten til den andre siden gikk mye raskere, med større båter, med plass til flere biler, møtte så godt som alle det som et stort framskritt. Fra en liten time fra Skansen til Fosen, til drøyt 20 minutter fra Flakk og over. En liten revolusjon.

Den eneste jeg har hørt som ikke var særlig fornøyd med ny og raskere ferjestrekning, var han som skrev «Åfjordsvalsen». Et av hans særtrekk var at han knapt kunne gå forbi noen uten å snakke med dem. For ham var kortere og mer effektiv ferjetur en klar ulempe. – Du rekker jo nesten ikke å bli kjent med folk på ferja lenger, klaget han.

Les også kommentaren «Hvor ble det av skogens ro?»