Fotball ligger nok nærmere den trønderske folkesjela og lokalpolitikerne har kanskje satset uforholdsmessig mye på idrett fremfor kultur, mente min venn.
Vi satt ute i vårsolen og spiste lang lunsj. Samtalen gikk rundt temaer vi egentlig ikke har all verdens greie på: Kunstbyen Trondheim, kunstformidling og journalistikk.
Les også: - Mulig jeg har vært for tam og skulle ha slått mer på stortromma overfor politikerne
Jeg mente Adressa burde ha flere lokale nyheter. Gjerne småsaker. Og så er det blitt for mange kommentarer. Og de fleste av dem skrives av halvgamle gubber. Ja, svarte min venn. De er omtrent på alder med deg.
Men tross alt, sa jeg, har Adressa evnet å dra i gang noen saftige debatter den siste tiden – om Kunstmuseet, campus, kommunepolitikere og etikk, og om Nidarø. Når det gjelder Kunstmuseet var vi skjønt enige. Det kan ikke være enkelt for den dannede, diplomatiske og tilsynelatende kunnskapsrike svensken, Johan Börjesson, å komme til Trondheim og møte et utålmodig kunstpublikum – som er lei av alt bråket som har vært oppe i Bispegaten de siste årene.
LES KOMMENTAREN: Ingen enkel forklaring på publikumssvikten.
Men han er for mye i Stockholm, blir det sagt. Sa min venn. Direktøren for en offentlig kunstinstitusjon må jo bo her, og være aktiv også i byens øvrige kulturliv, eller hva? Og så besøkstallene da? Hvem har ansvaret? Vi ble raskt enige om at styret ved et museum, teater eller symfoniorkester må holde seg langt unna direktørens kunstneriske prioriteringer. Men det er styret som ansetter sjefen og som kan stille krav om hvor han eller hun skal bo, selv om det selvsagt kan føre til færre søkere. Og et område hvor styret har ansvar og må gripe inn, er når måltallene for besøket svikter, over tid.
Og så havnet samtalen der den måtte: Kultur versus fotball, breddeidrett og offentlige bevilgninger. Særlig etter Ivar Kotengs uttalelser om at kunst er noe jåleri, og hans senere moderering i et leserinnlegg. Han ble sikkert lurt utpå av journalisten, mente min venn. Si ikke det, sa jeg. Koteng er populær nok til å si akkurat hva han mener, og gjør det.
Dessuten hadde vi begge merket oss at Terje Eidsvåg i Adressa (6. mai) trakk frem et godt poeng, da han skrev om den nye kulturmeldingen: «Mye av norsk kulturpolitikk virker faktisk. Til kunst og kunstnere i verdensklasse på flere områder. Som teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret betimelig påpekte på ukas oppstartskonferanse: Veien til Champions League er kortere for norsk kultur enn for norsk fotball. Mye kortere vil vi som følger begge deler si».
Les også: Intervjuet i Adresseavisen hvor Koteng sa at kunst er noe jåleri
LES OGSÅ: Ikke tre trønder-stereotopien nedover Trondheim som en gammel skinnvest, Koteng
Der vi satt, følte vi oss etter hvert som samtalen forløp, i grunnen ganske kulturorientert. Og selvfølgelig mente vi at Trondheim er en kulturby. Det skulle da bare mangle, selv om noen i det siste har hevdet det motsatte. Og selv om «borgerskapet i Bergen» kanskje en flinkere til å støtte sine kulturinstitusjoner økonomisk, er stoltere av dem og besøker dem oftere. Fotball ligger nok nærmere den trønderske folkesjela, og lokalpolitikerne har kanskje satset uforholdsmessig mye på idrett fremfor kultur, mente min venn. Jo, men ikke glem den fantastiske satsingen på kommunens egen kulturskole, den har vært med å skape store kunstnere og bidratt sterkt til et rikt musikkliv i byen. Vi snakket om at det hadde vært interessant å få illustrert temaet med en tegning, og spurte en kunstner: «Det første jeg ser for meg er en fotballsko gjennom et maleri», svarte hun i en sms.
Les også: Kunst og jåleri
Da Trond Giske i 2004 sto i spissen for kulturløftet, fikk norske kulturinstitusjoner en sjanse de grep begjærlig. Men var de flinke nok til å omsette økte bevilgninger til mer kultur for folk flest? Det er langt på vei et ubesvart spørsmål.
Vi gikk innom Gruppe 5-utstillingen. - Det var pinadø kø her da Kunstmuseet åpnet utstillingen. Det var da hyggelig for direktøren. Ja, og for alle som vil hente mer opp fra magasinene.
- Der ser du, trondhjemmerne vil se kunst de har et forhold til fra før! Hva har de ellers på lager?