Tiden er inne for å avvikle skriftlig eksamen. Dagens ordning belønner de som er dyktig på å kopiere fra internett.

Fortell meg din eksamenskar-akter, og jeg skal fortelle deg hvem du er, og hvor du går på skole:

«Jeg visste ikke, og ble ikke informert om at jeg fikk bruke internett på eksamen!?» Du heter Tobias og går på skole i Hordaland.

«Jeg har vært utrolig dyktig til å plagiere, takk og lov for internett, håper jeg får seks på eksamen!» Du heter Silje og går på skole i Sør-Trøndelag.

«Jeg turte ikke åpne nettleser, var sykt redd for å bli tatt for juks.» Du heter Eskil og går på skole i Oslo. For to år siden bestemte Utdanningsdirektoratet, at hver enkelt skole kan endre rammene for bruk av internett under eksamen. Skol-en bestemmer selv hvilke internettsider de ønsker å blokkere for sine elever under eksamen.

De kan selv velge å la elevene benytte nettbaserte sider som Wikipedia, NDLA (digitale læremidler for videregående opplæring), SNL (store norske leksikon) og mange flere.

En slik eksamenspraksis er uheldig. Den bidrar til forskjellsbehandling ut fra hvilken skole elevene går på. I dag er det ulik praksis for gjennomføring av eksamen fra fylke til fylke, fra skole til skole. For meg er det veldig merkelig og helt uforståelig.

Forrige onsdag tok, ifølge Utdanningsdirektoratet, 50.000 elever eksamen i norsk hovedmål. Jeg, og avgangselever fra hele landet, avla norsk skriftlig eksamen. Vi besvarte oppgaven med tilgang til ulike nettsider, avhengig av hvilket fylke og skole vi hører til. Hvilke hjelpemidler vi kunne benytte, var ulike. Tilgangen til hjelpemidler på internett burde være likt for alle. Det er mest rettferdig.

Sensorene som skal rette landets skriftlige eksamensbesvarelser, er så å si sjanseløse med tanke på å oppdage plagiat og juks på under 30 minutter (retningslinjene i eksamensretting gir sensor mindre enn en halvtime per eksamensbesvar-else).

Den ulike praksisen for internett under eksamen, bidrar til å gjøre det vanskelig for sensor å vurdere om det er elevens egen kompetanse som kommer frem i besvarelsen. Med nesten ulike frie tøyler på internett, har jeg og mine medelever blitt testet til eksamen, om hvor dyktige vi er til å plagiere og kopiere andres verk. Årets eksamensordninger er håpløse.

Noen elever får bedre tilgang til internett, og kan dermed få høyere eksamenskarakter. Elevene lærer ikke at plagiering er stjeling og juks; det får ikke konsekvenser som for eksempel stryk på eksamen.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er plagiat å bruke andres tekster helt eller delvis uten å oppgi kilden. Å kommunisere eller bruke oversettelsesprogrammer, regnes som eksamensfusk. Hovedargumentet for at plagiat ikke skal føre til stryk er at eleven har «umoden» kildebruk.

Dersom de 50.000 eksamens-kandidatene i stor grad har skrevet og kopiert av NDLA, Wikipedia eller andre tilgjengelige internettsider, er det altså ikke fusk, men «kun» plagiat. En slik eksamensregel belønner elever, som er dyktige til å plagiere, med god eksamens karakter.

Når fellessensuren faller,  torsdag 15. juni, blir 50.000 norske elever forskjellsbehandlet. Karakteren, kan gi et kunstig bilde av fagkunnskapen eleven. Kjenner allerede nå at jeg blir litt oppgitt. Jeg mister respekten for dagens eksamensordning.

Eksameskarakteren kan avgjøre om mine medelever og jeg får vitnemål, eller om vi får et godt nok snitt til å komme inn på «drømmestudiet». Dagens eksamensform avgjør fremtiden og mulighetene videre i livet til hver enkelt avgangselev.

Les også kronikken: En bedre skole for fremtiden

Da er det veldig merkelig at eksamenspraksisen er så ulik fra skole til skole, fylke til fylke, og at plagiat kan belønnes med gode eksamenskarakterer.

Det er nødvendig å sette en nasjonal standard for tilgang til nettbaserte hjelpemidler på eksamen. Stortinget bør gjøre endringer i så uheldige eksam-ensregler. Tiden er inne for å avvikle skriflig eksamen. Eventuelt bør man revurdere om eksamen skal være en sluttvurderingsprøve på elevenes vitnemål.

bafondoko@hotmail.com

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter