Kommentar

Det er lov å bruke hodet, selv om man har hjelm på det

Idioter finnes over alt, også i Bymarka. Både til fots og på sykkel.

Bymarka er for alle, både turgåere, joggere og syklister. Vanlig folkeskikk og hensyn hjelper på å dempe konfliktene som oppstår hver vår, skriver vår komentator. 

Saken oppdateres.

Vi er heldige som har Bymarka rett utenfor stuedøra vår. Den brukes til rekreasjon, naturopplevelser og trening året rundt. Marka gir mulighet for en rolig familietur langs stien inn til Grønlia, en joggetur rundt Kobberdammen, treningstur på terrengsykkel langs Gamle Bynesvei eller en frisk skitur innover Fjellsetermyra.

LES OGSÅ: Leserinnlegg: Sykling på typiske turstier bør forbys

Marka brukes nesten døgnet rundt og året rundt. I all slags vær og av alle slags folk. Ingen ting er bedre enn det. Her finner du bymarkatravere i slitte nikkerser på fottur en onsdag, barnefamilier med skrikerunger på vei til Elgsethytta en søndag formiddag og joggere med pulsklokker og svette tights på jakt etter rekordtid rundt Baklidammen. Her finner du også mor eller far som med litt dårlig samvittighet lufter bikkja en torsdag ettermiddag og unge (eller kanskje helst) halvgamle menn og kvinner med kostbare terrengsykler og mord i blikket, som skal sette ny rekord på vei opp stien til Geitfjellet. Slik bruk setter noen spor etter seg, det må vi tåle.

Les også: Blir skremt av syklister i Bymarka

Ulike brukergrupper langs stier og veier i marka skaper konflikter. Slik har det vært lenge. Hver vår, når stisyklistene gjør seg klar, dukker leserinnleggene opp i avisspaltene. Mens løvet spretter rundt Vintervannet, hytter turgåere med neven etter terrengsyklister som suser forbi så søla skvetter.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvem skal skogene synge for?

Konflikten om retten til å bruke marka er todelt. På den ende siden handler det om redselen gående har for å bli meid ned av en hodeløs terrengsyklist som tror han har enerett til å bruke marka vår. Det er lov å bruke hodet, selv om man har hjelm på det. Folkeskikk og hensyn når syklister møter folk til fots, bør være mulig å forlange. Det er ikke lurt å legge treningsturen på sykkel til søndag formiddag mellom Skistua og Elgsethytta når «hele byen» er på søndagstur. Det skal ikke mange fartsidioter til for å ødelegge ryktet til alle som liker å oppleve naturen fra et sykkelsete.

Samtidig må også de som bruker beina, forstå at marka er for alle. Skal du være alene i skogen, må du finne deg andre områder å gå i enn rett utenfor Trondheim sentrum.

Le sogså: Krasj i forventninger utløser sinne

Den andre delen av konflikten handler om at sykkelen ødelegger stier og myrer i marka, spesielt på våren når marka er våt og myrene er vasstrukne. Over alt i hele Bymarka finnes det spor etter mennesker. Nå argumenteres det for å forby sykling på enkelte stier. I prinsippet er ikke sykkeldekk noe annet enn det moderne menneskets nye spor på allerede opptråkkede stier.

Men også her er det lov å bruke hodet til noe annet enn å ha hjelmen på. Et forbud mot sykkel på enkelte stier er å gå for langt. Ferdsel i Bymarka setter spor, enten til fots eller på sykkel. Men alle, også de med terrengsykkel, har et ansvar for å ferdes på en slik måte at sporene blir minimale. Å velge de mest sårbare stiene når terrenget er på det våteste, er ikke å ta hensyn til at alle bør bruke Bymarka på en mest mulig skånsom måte.

Bymarka har aller størst verdi når den brukes. Konflikter kan dempes ved å anerkjenne at marka er for alle. Det bør stilles samme krav til å utvise samme grad av folkeskikk og hensyn overfor hverandre på en sti i marka, som når vi ferdes i Midtbyen.

På forsiden nå