Har Gunnar Bovim skremt dem, eller vet ikke trondheimspolitikerne hva de vil? Nå godtar de at det kan bygges i Høyskoleparken.
Hva mener egentlig trondheimspolitikerne om bygging i Høyskoleparken? Det har lenge vært et av de store usikkerhetsmomentene rundt NTNUs samling ved Gløshaugen. Usikkerheten er ikke mindre etter møtet i formannskapet onsdag.
Flere politikere har tidligere sagt at grøntarealene ikke skal røres. De mer enn antydet det i en høringsuttalelse sist høst og skjerpet tonen i et vedtak i formannskapet i januar: «Det forutsettes at campus planlegges på en slik måte at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas.» Men de har uttalt seg i ulike retninger og skapt tvil om hva det betyr å «ivareta».
I formannskapet vedtok de en innstilling fra rådmannen der det blant annet heter at selv om parken er verdifull, må den ikke nødvendigvis «konserveres helt lik slik den fremstår i dag». Rådmannen mener også at det er mulig å «utforske tiltak» i parken «dersom gevinsten er så stor at den forsvarer inngrep».
Politikerne vedtok noen tillegg og merknader, men møtet viste at de nå er mer innstilt på samarbeid enn på konfrontasjon.
Ikke en gang Høyres Berit Tiller protesterte på innstillingens tåkete formuleringer. Hun har vært den politikeren som i størst grad har villet holde NTNU i ørene: Parken skal ikke røres. NTNU må være mer tilstede i Midtbyen enn planleggingen av det nye universitetsområdet legger opp til.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Seks spørsmål om campus vi må få svar på
Hele saken er preget av at ulike interesser trekker i ulike retninger. Rektor Gunnar Bovim og hans medarbeidere skal konsentrere seg om å bygge et samlet, effektivt universitetsområde med korte avstander. Han har sterke kort på hånden. Regjeringen er villig til å punge ut opptil ti milliarder kroner, men forutsetningen for en slik bevilgning er at universitetsområdet skal samles, ikke spres.
Lokalpolitikerne må på sin side sørge for at den gigantiske utbyggingen vil tjene byens interesser. De har også maktmidler: Det er kommunen som vedtar reguleringsplanene. Politikerne avgjør til slutt hva som kan bygges og hvor.
Når de to skal samarbeide om det som skal bli en overordnet plan som begge parter er enig i, er det en fordel om begge har et tydelig utgangspunkt. Onsdagens debatt i formannskapet var dessverre langt fra tydelig.
En forenklet oppsummering av det som ble vedtatt, er at jo, grøntområdene skal ivaretas. Men samtidig kan det også bygges der, i hvert fall litt, hvis det er viktig nok.
Trondheimspolitikerne har dermed begitt seg ut på en vanskelig balansegang. Når ingenting står fast, har man heller ingen sikre holdepunkter.
Enkelte klare synspunkter fikk vi likevel. SVs Ottar Michelsen tok selv opp problemet med den utydeligheten som oppstår når politikerne forsøker å tolke vedtakene de har gjort. Han har tidligere uttrykt stor sympati for NTNUs behov, men er likevel svært kritisk til forslaget som vant NTNUs idékonkurranse.
Vinnerne, Koht Arkitekter, foreslår å bygge i Elgeseter park langs Snorres gate, og de vil bygge lange bygninger langs Klæbuveien som vil legge beslag på deler av parken. «Veldig krevende», sa Michelsen og mente at noen har tatt for mye Møllers tran.
Kommunalråd Geir Waage (Ap) sa det rett ut. Han mente vinnerforslaget er «dobbelt dårlig». Han slaktet både det som er foreslått i Snorres gate og de lange bygningene i Klæbuveien sør og nord for Døvekirken.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vinnerforslaget skaper full forvirring om bygging i parken
NTNU og Koht Arkitekter skal etter planen legge fram et første utkast til det de kaller en fysisk plan allerede innen utgangen av juni. Selv om formannskapsmøtet ga uklare signaler i retning av at «noe» kanskje kan bygges i parken, hvis gevinsten er stor nok, må idékonkurransens vinnerforslag justeres mye for å vinne gehør hos politikerne.
Veien videre, heter vinnerutkastet. Veien kan bli svingete.