Det er ikke lett å snakke sammen om vanskelige tema. Det er fort gjort å starte med velmenende formaninger. Lytt, i stedet for å prate!
Hvordan skal vi prate om de livsviktige bagatellene? «Tenåringsdrama og små bagateller er nok til å ville ta sitt eget liv,» skrev Amalie Uchenna Odu (17) i Aftenposten nylig. Hun fortalte om egne erfaringer, om ensomheten hun hadde opplevd i tenårene og alle de små tingene som hopet seg opp.
Når barna våre sliter
Amalie kjenner seg igjen i den mye omtalte Netflix-serien «13 gode grunner». Åpenhet er viktig, men hvordan kan vi voksne bli bedre til å fange opp faresignalene og prate om det som er vanskelig med de unge?
Tv-serien handler om en 17 år gammel jente som tar sitt eget liv, og historien om hvorfor. Serien har skapt reaksjoner og uro, spesielt blant de voksne. Noen applauderer åpenhet om et vanskelig tema, andre blir provosert av den. Faktum er at serien har tiltrukket seg de unges oppmerksomhet og at mange kjenner seg igjen på ulike måter.
Vi snakker med de unge om livet og døden hver dag. En av dem som tok kontakt med Kirkens SOS sa: «Det er ikke mange steder du kan komme usensurert og bli tatt imot.»
Foreldre må tørre å være brysomme voksne
Hvert eneste døgn tar vi i Kirkens SOS imot nærmere 500 henvendelser via telefon og internett fra mennesker som trenger å prate med noen. De fleste unge tar kontakt via SOS-chat.
Det føles tryggere for mange å skrive enn å bruke stemmen over telefon. 50 prosent av samtalene vi har på chat handler om selvmordstanker.
Det kan være sporadiske tanker eller konkrete planer om å avslutte livet. Dessverre vet vi at mellom 500 og 600 mennesker faktisk dør hvert år i Norge grunnet selvmord. Blant unge mennesker er dette en av de hyppigste dødsårsakene.
Å kommunisere på tvers av generasjoner kan være en utfordring, men det er ikke umulig. Temaer som selvmord og selvskading gjør de voksne usikre, det er ikke rart. – Og mange av de unge vi prater med sier at de kvier seg for å fortelle om de tunge tankene fordi de vil skåne foreldre og andre voksenpersoner. Gjennom over 40 år i tjeneste har vi lært noen ting som kan være nyttige hvis vi ønsker å bli bedre til å prate om det som er vanskelig. Her er noen tips, du kan finne flere på godåsnakkemed.no
Lytt i stedet for å prate! Vi vet det ikke er lett, spesielt når det handler om de menneskene vi bryr oss aller mest om. Det er fort gjort å starte med velmenende formaninger. Men, vi kan gjøre lurt i å holde tilbake. Veldig mange av de som tar kontakt med Kirkens SOS føler at de ikke blir hørt, sett og tatt på alvor av omgivelsene. Vi erfarer igjen og igjen at det aller viktigste ved en samtale er at vi lytter – og at vi viser den andre at vi gjør nettopp det. Ved å lytte til den andre viser du at du tar han eller hun på alvor. Dette kan danne et godt grunnlag for samtalen videre.
Det aller beste er om den vi prater med finner frem til løsningen selv. Vi kan forsøke å hjelpe med det ved å stille noen spørsmål som kan rydde litt i tankekaoset og åpne for refleksjon hos en person i en vanskelig situasjon.
Uansett hvem som forteller oss om noe som er vanskelig kan det være en dårlig ide å fortelle andre hva de bør eller ikke bør gjøre. De fleste av oss liker ikke å bli fortalt hva vi skal gjøre av andre, og vi likte det definitivt ikke da vi var tenåringer.
Dessuten, jeg har helt andre forutsetninger for å vurdere en situasjon enn det min samtalepartner har. Det er sannsynligvis en del ting jeg ikke vet om den andres situasjon, selv om dette er mitt eget barn.
Du trenger ikke forstå alt, men du kan anerkjenne. Om vi ikke forstår kan vi uansett anerkjenne og rose den andre for å åpne seg. For det første skrittet ut av tunge tanker og en vanskelig situasjon er ofte nettopp å klare å fortelle om det man bærer på til en annen.
Det er ikke nytt at vi voksne sliter med å forstå de unge. Slik vil det sannsynligvis alltid være og det må vi noen ganger lære oss å leve med.
Man kan skape mer tillit ved å innrømme at man ikke forstår, enn å late som om at man gjør det. De unge vil uansett gjennomskue oss, for de skjønner ofte at vi ikke forstår, før vi selv gjør det!
Vi i Kirkens SOS er de første til å innrømme at den gode samtalen ikke kommer av seg selv, det er ikke alltid så enkelt, vi øver hver dag.
Og noen ganger trenger man å støtte seg til andre for å finne ut av hvordan man skal ta fatt på livets utfordringer, som å ta opp et tungt tema med barna sine eller fortelle noe til mor og far. Det er derfor vi er her alltid – 24 timer i døgnet, hver eneste dag – også i sommer.
Ring eller skriv til oss hvis du trenger noen å prate med. Kirkens SOS er her. Alltid.