Trondheims aller største krimforfatter og en av byens mest sentrale kulturpersonligheter har gått bort.
Fredrik Skagen etterlater seg et stort hull. Selv om han de siste årene ikke var like aktiv som i sine mest produktive perioder på 1980- og 90-tallet, visste vi helt til han døde for noen dager siden, at på Øya satt en engasjert mann og fulgte med.
Les også: Krimforfatter Fredrik Skagen er død
Jeg var hjemme hos ham flere ganger og intervjuet ham om nye bøker og aktuelle saker. En ny Skagen-krim var alltid en begivenhet, og han var brennende engasjert i det som skjedde i hjembyen og ikke minst i sitt eget kjære nabolag på Øya. Sammen med andre aksjonister bidro han blant annet til å få NRKs P2 til Trondheim på 1980-tallet. Den siste saken han engasjerte seg i, var kampen mot storhallen på Nidarø.
Det lå alltid et samfunnsengasjement i bunnen av bøkene hans. Han skrev ikke politisk misjonerende romaner, men solidariteten med de svake i samfunnet var ofte selve klangbunnen i det han skrev.
Kjærligheten til Trondheim var også tydelig. Antakelig har ingen annen skjønnlitterær forfatter skrevet så mye om byen som Fredrik Skagen. Morten Martens, falskmyntner, antihelt og hovedperson i mange av bøkene hans, måtte riktignok stikke av fra Trondheim til London, en annen by som sto Skagen nær.
Trondheim og London, RBK, Øya, jazz og litteratur var noen av temaene han likte å snakke om. I tillegg til alt annet var han også en utmerket pianist som nødig opptrådte offentlig, men som gjerne satte seg ved tangentene når folk i litteraturmiljøet møttes. På 50-tallet fikk han plass på et jazzkurs i New York der Oscar Peterson var blant lærerne, men Skagen hadde ikke nok penger til å reise.
Agnar Mykle var et annet tema han gjerne snakket om. Mykle bodde i Klostergata til langt opp i tenårene og Mykles far, Ole Elias Myklebust, dirigerte orkesteret der Skagens far var medlem. Agnar Mykle tok senere kontakt med Fredrik Skagen. De skrev brev til hverandre der Mykle la ut om sin begeistring for korpsmusikk og militærmarsjer. Skagen ble en talsmann for at Trondheim burde hedre Mykle og fikk etablert Agnar Mykles plass på Øya, ved huset der Mykle vokste opp.
Men først og fremst var Fredrik Skagen en stor krimforfatter. Fra han debuterte i 1968 til han utga sin siste bok i 2007, skrev han 33 bøker i ulike sjangre. Han skrev i et klart og konsist språk og var en mester i å bygge opp spenning. Hans kanskje aller beste bok, «Nattsug», er en thriller om ungdommer på ville veier som er vanskelig å legge fra seg. I 1995 fikk han Glassnøkkelen, prisen for årets beste kriminalroman i Norden, for den.
Han fikk også flere andre fortjente priser, som Rivertonprisen, Cappelenprisen og Bokhandlerprisen. Den siste fikk han for «Purpurhjertene» i 1987, ei bok som først var en stor suksess og som deretter ble et problem for Skagen. Den skildrer en nordmanns opplevelser som amerikansk soldat i Vietnam og ble utgitt som dokumentarbok. Etterpå viste det seg at Skagens kilde ikke snakket sant, og boka ble omdefinert til en roman.
At Fredrik Skagen en gang ble lurt, er ikke det vi skal huske ham for. Vi skal huske ham som en strålende forfatter, en mann som brydde seg om andre og om det som skjedde i omgivelsene. Han var en viktig mann for Trondheim.