20. juli er det samordnet opptak. Da får 135587 personer beskjed om hvilket studium de har, eller ikke har, kommet inn på. Mange elever går en høst i møte med knuste drømmer eller dyre privatistutgifter.
Ferieroen er i ferd med å senke seg over landet. Late dager og nye opplevelser venter mange av oss. For andre er sommerferien forbundet med spenning. En spenning rundt hva høsten bringer og om drømmen om ønsket studium til høsten oppfylles. Svaret kommer om noen små uker.
LES OGSÅ: De hersens karakterene betyr altfor mye
Grunnlaget for opptak er lagt gjennom tre år på videregående. Resultatet telles opp i studiepoeng med desimaler. Antall studiepoeng handler ikke bare om innsats og karakterer. Det handler også om fag som gir muligheter for å sanke ekstra språk- eller realfagspoeng. Totalt kan elever få inntil fire ekstra studiepoeng. Hensikten med denne ordningen har vært å få flere over på ingeniør- og realfagsutdanning, fordi dette er kompetanse vi trenger i Norge.
Så er det slik at elever fra videregående med realfagskompetanse ikke nødvendigvis søker studium med behov for realfag. Resultatet er at realfagselever vinner plasser også ved allmennvitenskapelige fag og helsefag. Selv har jeg vært vitne til at dyktige ungdommer med samfunnsfaglig bakgrunn fra videregående, og med resultat godt over fem i snitt, ikke har kommet inn på for eksempel profesjonsstudiet i psykologi. Fordi ekstra realfagspoeng fører til at fysikk fra vgs. teller mer enn psykologi, ved opptak til slike fag.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Skolen er mye bedre enn vi tror
Veien for å komme inn på drømmestudiet går dermed via et ett eller kanskje også to år med repetisjon av videregående fag og påfølgende privatisteksamener. Jeg har forståelse for at det kan føles som om livet settes på vent når gym- eller naturfagskarakteren som hadde en grei femmer må presses opp i en sekser for å kunne hevde seg i konkurransen. Det er ikke dette karakterskillet som vil avgjøre om vi får gode psykologer i Norge eller ei. Å ta fag som privatist ved fylkeskommunen er også dyrt, og prisen ble tilnærmet doblet av Stortinget for to år siden. Nå koster det over to tusen kroner å ta eksamen i fag eleven har fra før, og litt over tusen kroner for et nytt fag. I tillegg kommer utgifter for undervisning.
Mellom fjorten tusen og sjutusen kroner må en elev ut med for å få undervisning i ett fag ved en privatistskole. For mange som ønsker å forbedre flere fag blir utgiften dermed svært høy, og i mange tilfeller for høy. Bedre blir det heller ikke av at disse utgiftene ikke dekkes av Lånekassen, men at elevene selv må skaffe pengene til veie. Mange motiverte og dyktige ungdommer har derfor ikke råd til å satse på sitt drømmeyrke. Et yrke de kunne passet svært godt til. Jeg vil påstå at vi som samfunn taper på dette.
LES OGSÅ: Regjeringen vil ha høyere mattekarakter hos sykepleierne
Det finnes alternative måter å sile ut de best kvalifiserte kandidatene til universitets og høyskolestudier, og de er i bruk ved enkelte studieinntak. Forskjellen er da at ressursbruken, tiden og dermed utgiftene for å finne de mest egnede kandidatene, legges over på studiestedet. Ved opptak til master i entreprenørskap ved NTNU for eksempel, gjennomføres intervju blant kandidater som tilfredsstiller et minimum poengkrav. Her blir elevenes egnethet og motivasjon for gründerskap vurdert. Ved arkitekthøyskolen i Oslo og ved institutt for billedkunst ved NTNU må kandidatene gjennomføre praktiske oppgaver i tillegg til intervju.
Mitt spørsmål er om ikke flere fag også burde hatt andre inntaksprosesser enn utelukkende poengkonkurransen? For medisinstudiet, profesjonsstudiet i psykologi, sosionomstudiet og sykepleie, der yrkene krever en evne til å forholde seg til andre mennesker, burde ikke opptakskravene for eksempel også inkludere personlig egnethet? Bør vi ikke unngå å sette motiverte og kvalifiserte ungdom i repetisjonskøa?
LES OGSÅ: Yrkesfagelevene trives bedre
heidi.fossland@gmail.com