Arbeiderpartiets forsøk på å spinne seg vekk fra kritikken om manglende åpenhet i lokalpolitikken ser ikke ut til å fungere. Og godt er det.

Nå sier samtlige politikerne i Trondheim at de er for mer åpenhet i de politiske prosessene. Det er altså ikke viljen det står på. Det gjenstår å se om de også har evnen.

Strategene i Arbeiderpartiet har lenge jobbet for å flytte fokus fra vanskelige enkeltsaker og over til en debatt om system, samarbeidsklima og endring av regelverk. Også i debatten etter «ferie-opprøret», som varaordfører Hilde Opoku og kommunalråd Ingrid Skjøtskift (H) blåste i gang denne sommeren, så vi forsøk på å spinne saken bort fra anklagene om mangel på åpenhet.

Det er ikke første gang Aps strateger forsøker seg på slike operasjoner. Kommunalråd for Frp, Elin Marie Andreassen, hadde gode poenger i formannskapet tirsdag. Hun viste til flere saker de siste årene som opprinnelig handlet om enkeltpolitikere som utsettes for kritikk, men som Ap har forsøkt å dempe ved å flytte fokus ved å foreslå større endringer i reglement og handlingsregler.

Den første reaksjonen fra det mektige Arbeiderpartiet i Trondheim på sommerens åpenhetskritikk var et forsøk på å unngå en debatt om åpenhet og prinsipper for forvaltning av makt, og heller diskutere om MDG og varaordføreren egentlig ville samarbeide eller ikke. Jeg har tidligere etterlyst en debatt om prinsippene utspillet reiser, fremfor å skape et politisk spill om hvem som vil leke med hvem i bypolitikken. I formannskapet tirsdag så vi tilløp til en slik diskusjon om de egentlige utfordringene. «Ferie-opprøret» skapte først voldsomt politisk bråk internt i den store flertallskoalisjonen som styrer byen. Etter hvert har temperaturen avtatt. Rundt møtebordet i formannskapet har debatten om større åpenhet og bedre politiske prosesser så smått startet. Det er bra.

Problemet med «ferie-opprøret» som Opoku og Skjøtskift sto bak er at de i ett og samme jafs gaper over svært mange problemområder i måten rådhuset jobber på. På den ene siden handler det om ordførerens forhold til administrasjonen og spesielt rådmannen. Ordføreren og rådmannen har ukentlige møter der de gjennomgår saker som skal sendes til politisk behandling. Nå skal også varaordføreren være med på møtene. Det er fornuftig tiltak. Det sikrer flere øyne inn i den prosessen. Der er antydet, men ikke dokumentert, at møter bare mellom ordføreren og rådmannen kan skape en mistanke om at det foregår sammenblandinger i rollene mellom den politiske og administrative ledelsen i kommunen.

I tillegg til dette forholdet mellom politikk og administrasjon peker Opoku og Skjøtskift på det som i større grad handler om kulturen i bypolitikken. Trondheim styres av en bred koalisjon med et stort Ap i spissen og de mindre partiene MDG, SV, Sp, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet. Det skaper i seg selv utfordringer rundt åpne politiske prosesser. En stor koalisjon trenger tid bak lukkede dører til å samordne politikken og sikre enighet om ulike forslag. Det er ikke noe galt i det. Men det fører til at nyansene i det politiske landskapet viskes ut. Når debatten i realiteten foregår på gruppemøtene, og i mindre grad på de politiske møtene, snytes velgerne for en åpen politisk prosess.

LES OGSÅ (LEDERARTIKKEL:) Ap må ta debatten om åpenhet

I langt de fleste sakene leveres det fellesforslag fra sentrum venstrealliansen som allerede er ferdig debattert bak lukkede dører, og som flertallet vet kommer til å bli vedtatt. I tillegg kommer forslagene fra dem ofte bare noen minutter før møtene starter. Det skjedde paradoksalt også under formannskapets møte tirsdag der åpenhet var tema. I forslagsheftet til formannskapet, som er offentlig tilgjengelig, ble fellesforslaget fra Ap, MDG, V, SV og KrF gjort tilgjengelig etter at formannskapets møte startet. På den måten får hverken opposisjonen eller byens befolkning anledning til å diskutere forslagene, eller forsøke å påvirke gjennom en offentlig debatt.

Det er nettopp en slik praksis som utfordrer Ap og samarbeidspartiene rundt åpenhet i lokalpolitikken. En ting er å være for åpenhet og innsyn i politiske festtaler. Noe helt annet er å sørge for at byens befolkning har mulighet til å debattere forslag før ordføreren smeller klubba i bordet.

God vilje er en start. Men det kommer også an på evnen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvor ble det av prinsippene?

Hør siste utgave av Adresseavisens podkast «OmAdressert». Der blant annet forholdene i rådhuset og trondheimspolitikken diskuteres.