Det er virkelig ingen grunn til å være noe annet sted enn i Trondheim i august.

Disse kloke visdomsord har jeg ytret villig vekk til alle som har virket helt eller delvis åpne for faktabaserte tips til reisemål. For å være ærlig har jeg ytret dem til opptil flere som overhodet ikke har vært interessert i slik viten også.

Sist ukes heidundrende kultur- og festivalprogram blir selvfølgelig lagt inn i bevisrekkefølgen, selv om saken sto seg meget solid fra før. August er en eneste stor fest, som starter i slutten av juli med Olavsfestdagene via matfestival, bryggerifestival, Pstereo, Rotvollfestivalen og Trondheim Playground.

Selv har jeg etterlevd min egen visdom i mange år. De seks siste, for å være pinlig korrekt. Ironisk nok ikke i år, og nå kan jeg bare angre her jeg sitter i utlendighet sørafor i 17 grader og regn.

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Finale med smell i godt mellomår

Les også: Bryggerifestivalen ble lagt merke til over hele verden

Sola har riktignok tittet sporadisk fram siden vi ankom åstedet, også kalt Hønefoss, for en liten uke siden, men ikke gjort stort større nytte for seg enn å tenne håpet om regnbue i øynene til de små nå som sola skinner og det regner samtidig.

Jeg har bodd i Trondheim i nesten hele mitt voksne liv. Først som student og i de siste ti årene i jobb. Men spør du meg hvor jeg er fra, svarer jeg Hønefoss. Min barndoms grønne dal, hvor foreldrene mine bor.

Når kjøreturen fra Trondheim nærmer seg slutten får jeg alltid den samme, merksnodige følelsesmessige reaksjonen. Nøyaktig i det vi kjører inn over Eggemoen kommer boblene av glede, forelskelse og nostalgi.

Følelseshavet blomstrer for alvor når vi svinger inn i Hønegata, krysser brua over selveste Hønefossen og kjører opp mot barndomshjemmet.

Like sikkert kommer klumpen i halsen når det er på tide å dra. Det er godt å komme hjem til Hønefoss på besøk, men det er faktisk enda bedre å komme hjem til Trondheim for å være hjemme.

Opptatt av debatt? Les også: Foreldre bør være vaktbikkje når ettåringen skal begynne i barnehagen

Derfor er det slik at hvis du spør meg hvor hjemme er, kommer jeg stadig nærmere å svare Trondheim uten ett eneste sekunds nøling. Strengt tatt er jeg allerede trondheimer på min hals, uten at du kan spore det nevneverdig på dialekten.

Det er trolig helt naturlig, men det føles likevel litt rart at jeg har blitt slik en trondheimspatriot. Jeg som er fra Hønefoss.

Kjærlighet til lokalgeografi er pussige greier. Fortsatt har jeg følelser for Hønefoss, men det er Trondheim som har vunnet hjertet mitt.

Jeg er glad i Bymarka og blir lykkelig hver gang jeg går over Gamle Bybro og ser bryggene speile seg i Nidelva. Nostalgien og byforelskelsen tar meg for alvor når jeg går over Elgeseter bru og lar øynene falle på Nidarosdomen, festningen, Studentersamfundet og hovedbygningen på NTNU.

Mer debatt: Jeg fikk en iskold dolk i hjertet

Imidlertid er det verre enn som så. Mitt hjerte banker ekstra hardt for teknologi- og innovasjonsmiljøet i byen. Forklaringsmodellen på hvorfor min stolthet og identitet til Trondheim er knyttet tett opp mot dette miljøet er ganske enkel. Det er dette miljøet jeg jobber i.

Her har jeg møtt en haug av engasjerte, fine, flinke folk som gjør hverdagen og livet mitt rikere.

Men kanskje enda viktigere; det er folk som hver på sin måte jobber knallhardt for å skape nye arbeidsplasser, nye bedrifter, nye tjenester og nye produkter.

Les også: Trondheims store uke

Under den grasrotdrevede teknologi-, innovasjons- og kreativitetsfestivalen Trondheim Playground i slutten av august kan du få møte mange av dem. Da åpner inkubatorer og teknologiselskap dørene med foredrag, workshops og utstillinger. Du kan få teste roboter av ymse slag på oppfinnerfestivalen Maker Faire, lære om kunstig intelligens, hvordan verdsette en oppstartsbedrift og det nyeste innen sportsteknologi, for å nevne noe.

Selv er jeg engasjert i festivalen gjennom jobben, men i liket med alt det andre fantastiske som skjer i byen legges mange av arbeidstimene ned av frivillige på ren dugnadsinnsats. Det er til å bli riktig så varm i hjerterota av.

Nei, det er virkelig ingen grunn til å være noe annet sted enn i Trondheim i august. Jeg skriver det her, som et notat til meg selv.

Neste år blir vi hjemme.

gorilforbord@gmail.com

Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter