Er det regjeringen som skal styre byutviklingen i Trondheim, eller skal byens folkevalgte bestemme?

At Kunnskapsdepartementet vil ha campus-utbygging vestover, er en strålende nyhet for NTNU. For byen er det ikke like enkelt, for når de som sitter på pengesekken gir klar beskjed om hvordan de vil bruke pengene sine, blir det lokale selvstyret kraftig svekket. Flere av byens politikere har lenge forsøkt å trekke mer av NTNUs virksomhet over Elgeseter bru, mot Midtbyen. Nå er trekkraften mindre. Regjeringen har grepet inn i byutviklingen.

LES OGSÅ: Regjeringen støtter NTNU - freder ikke Høyskoleparken

LES OGSÅ: Bevilger 30 millioner ekstra til planlegging

Hvis alt går som NTNU og Kunnskapsdepartementet vil, kommer staten til å legge mange milliarder kroner på bordet slik at NTNU skal få et samlet universitetsområde. Prislappen kan bli rundt ti milliarder. Når Kunnskapsdepartementet vil bevilge 30 millioner kroner ekstra til planlegging, vil saken skyte fart. Og ingenting tyder på at et eventuelt regjeringsskifte vil stoppe toget som er i gang.

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) kunne derfor med tyngde påstå at han markerte en milepæl da han etter onsdagens immatrikulering slapp katta ut av sekken: Kunnskapsdepartementet vil at NTNUs nye universitetsområde skal bygges ut vestover fra Gløshaugen. Det skal bygges tett og kompakt. Studentene skal kunne gå rett fra en forelesning i informatikk til å skaffe seg oversikt over tyske kasus et kvarter etterpå.

LES OGSÅ: Politikerne mener vinnerforslaget i idekonkurransen er for massivt

Haugstad understreket at NTNUs tilstedeværelse på Kalvskinnet skal være like sterk som før. Kanskje kan den bli enda sterkere, ved at Vitenskapsmuseet blir styrket. Det viktigste for Haugstad er likevel at NTNU skal vokse mot Elgeseter gate og St. Olavs hospital.

Rektor Gunnar Bovim og resten av NTNU-ledelsen har lenge ønsket seg en mest mulig kompakt campus på Gløshaugen og vestover. For Trondheim er det en fordel om utbyggingen skaper større aktivitet i sentrum, at byen og universitetet griper inn i hverandre, til gjensidig nytte. Når regjeringen skal bevilge flere milliarder kroner til den gigantiske utbyggingen, må pengene også komme byen til gode.

Flere har sagt at det som er bra for NTNU, er bra for byen, men vi har samtidig sett tendenser til en maktkamp mellom ledelsen på Gløshaugen og politikerne i rådhuset. Kampen har blant annet dreid seg om bygging i Høyskoleparken.

Politikerne har – riktignok med varierende styrke – sagt nei til bygging i parken. NTNU-ledelsen har gjerne villet bygge der, inntil de i vår sa at hvis politikerne krever det, kan de la parken være.

Departementets ønske om at Gløshaugen skal bygges ut vestover, fører til at NTNU-ledelsen får sterkere kort på hånden. Bygging vestover kan bli vanskelig å gjennomføre uten å ta i bruk deler av Høyskoleparken.

LES KRONIKKEN: Høyskoleparken er en verdi, ikke en barriere

Etter Kunnskapsdepartementets utspill er styrkeforholdet i maktkampen mellom Gløshaugen og rådhuset kraftig forskjøvet i Gløshaugens favør. Rektor Gunnar Bovim hadde grunn til å smile bredere enn alle de tusenvis av studentene som sto på plena under immatrikuleringen: Han visste det ville komme en god nyhet under mottakelsen etterpå. Der var både ordfører Rita Ottervik og flere sentrale politikere på plass.

Om de følte seg sjakk matt, sa de det i hvert fall ikke høyt. Som reguleringsmyndighet vil Trondheim kommune også få stor innflytelse på den videre prosessen. Men når Gunnar Bovim nå har fått klar beskjed om at Kunnskapsdepartementet går inn for samme campusutbygging som ham, er det liten tvil om hvilken vei det går.

Å bygge universitetsområdet vestover fra Gløshaugen kan være en god løsning. Det kommer an på hvordan det bygges. Men er det riktig at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skal ha større innflytelse på den største byutviklingssaken i Trondheim i nyere tid enn de folkevalgte i byen?