Anne B. Ragde, Carl Frode Tiller og resten av norsk bokbransje har grunn til å feire. De ligger på verdenstoppen.

Aschehoug forlag slo som vanlig på stortromma og inviterte til den tradisjonelle hagefesten torsdag ettermiddag. De gjorde det i visshet om at det står usedvanlig bra til i bokbransjen. Hvis man tar folketallet i betraktning, gjør knapt noe annet land slik internasjonal litteratursuksess.

Norge er ikke bare olje, brunost og skiløpere. Ute i verden er vi like mye et litteraturland, kanskje uten at så mange nordmenn er klar over det. Vi kjenner historiene om Jostein Gaarder og Jo Nesbø, men suksessen er mye større enn som så.

Forfattereliten, kultureliten og de inviterte kjendisene hadde god grunn til å skåle i den store hagen utenfor Aschehougs representasjonsvilla.

Bestselgeren: Jostein Gaarder har solgt 50 millioner eksemplarer av «Sofies verden». Aschehougs toppsjef Mads Nygaard ønsket ham velkommen til hagefest.

En klok og offensiv språk- og kulturpolitikk gjennom flere tiår er en viktig årsak til at Norge er blitt en litterær stormakt. Innkjøpsordningen for bøker, som gjør det mulig å utgi litteratur som ikke selger i store mengder, er grunnmuren som suksessen bygger på.

Anne B. Ragde er ett eksempel. Hun utga en rekke bøker som solgte beskjedent før gjennombruddet kom med «Berlinerpoplene». Nå har hun solgt titusenvis av bøker i mange land. Franske journalister drar til Trondheim for å intervjue henne.

Carl Frode Tiller har ikke like lang fartstid på det internasjonale markedet, men også hans bøker blir oversatt til flere språk. Både han og Ragde hygget seg sammen med andre internasjonale suksesser på hagefesten.

Maja Lunde, som er blitt et internasjonalt fenomen med «Bienes historie», er den som selger mest omkring i verden akkurat nå. Hun har lenge ligget på toppen av bestselgerlistene i Tyskland og blir utgitt i over tretti land.

Jo Nesbø har selvfølgelig også solgt i bøtter og spann i mange land. Det samme har Åsne Seierstad og Karl Ove Knausgård. Men det er mange flere. Per Petterson er blitt en stor suksess blant hundretusenvis av feinschmeckere i flere verdensdeler etter at han har fått internasjonale priser der stjerner som Salman Rushdie og Cormac McCarthy også var nominert. Roy Jacobsen var i vår en av seks nominerte til selveste Man Booker-prisen, som kanskje bare blir slått av Nobelprisen når det gjelder prestisje.

Bak de mest kjente navnene finnes det oppsiktsvekkende mange norske forfattere som blir oversatt til mange språk. Norla, et senter for norsk litteratur i utlandet som gir støtte til oversettelser, kan vise til sterke tall. I 2015 ga de støtte til oversettelse av 186 ulike norske forfattere.

De satte rekord i 2016 ved å støtte 500 oversettelser til 50 språk. I perioden 2004 til 2016 ga dette kontoret støtte til 4250 utgivelser av norske bøker på 65 språk. I tillegg blir like mange norske bøker oversatt til andre språk uten at Norla er inne i bildet.

Bokbransjefolk jeg snakket med under hagefesten, smilte bredt da jeg nevnte disse tallene for dem. De mener det er mange årsaker til at norske bøker ligger på verdenstoppen. Innkjøpsordningen, som bokfolk i alle andre land misunner Norge, er helt sentral, siden den gjør det mulig å bygge opp forfatterskap over lengre tid.

Langsiktig arbeid, mindre opptatthet av overskudd på kort sikt og gode redaktører, er noen av de andre forklaringene. Og så er det selvfølgelig Jostein Gaarder. «Sofies verden», som ble utgitt i 1991, solgte 50 millioner eksemplarer på 64 språk. Han åpnet dørene for norsk litteratur over hele verden, slik at Aschehougs toppsjef Mads Nygaard nå snakker om en internasjonal gullalder norsk litteratur aldri har sett maken til. Den internasjonale oppmerksomheten blir enda større når Norge blir hovedland under den store bokmessen i Frankfurt om to år.

Jostein Gaarder var som vanlig på plass under hagefesten. Ikke rart mange ville skåle med ham.

Hygget seg: Håkon Gullvåg er fast gjest på hagefesten og hygget seg også i går.