Så er debatten her igjen. Og det er bra.
Tidligere denne uken var det debattmøte i Kunsthall Trondheim, om blant annet hva som må gjøres for å øke interessen for kunstinstitusjonene. Ifølge Adresseavisens referat ble det igjen trukket frem at trønderne er mer opptatt av blå swix, og at kunstinstitusjonene i byen har et kommunikasjonsproblem. Jeg er ikke så sikker på at det er her skoen trykker.
Les også: - Vi trøndere er mer opptatt av Blå Swix, 4-3-3 og havregrøt enn kunst
For meg ser hovedproblemet ut til å være at for lite av kunsten som presenteres har stor nok appell til at publikum besøker Kunsthallen, Kunstmuseet og Kunstforeningen. Kunsten må kommunisere seg selv. Folk må ønske å se den, og ikke vurdere utstillingene som irrelevante for seg. Og jeg mener ikke med dette at museene skal unnlate også å oppfylle den viktige oppgaven å vise god, men mer util-gjengelig kunst – som de fleste vil mene at det ikke uten videre er lett å forstå eller å få et forhold til. Men det avgjørende spørsmålet blir om kunsten skaper interesse. Hvis publikum over tid uteblir, sier det seg selv at noe er riv ruskende galt.
Les også: 14-åring fra Malm sjokkerer Nerdrum og Sand med talentet sitt
Kunstinstitusjonene mottar store offentlige bevilgninger, men ofte mener de selv at de må ha mer hvis de skal lykkes i sin kunstformidling. Dette er et farlig resonnement. Over tid vil det offentlige alltid se på besøks-tall. Og hvor effektivt kultur-institusjonene disponerer de offentlig tilskudd, får stadig mer oppmerksomhet. Et viktig måltall er de offentlig bevilgninger delt på antall besøkende.
Det hjelper ikke å skylde på fotballinteressen, manglende interesse fra byens næringsliv og påstanden om at ordfører Rita Ottervik sjelden er på utstillingsåpninger. Spørsmålet om hvorfor det er slik, må kunstinstitusjonene først og fremst stille til seg selv. Jeg tror ikke det er markedsføringen som er problemet, men for mye av kunsten som presenteres.
Her skriver alle de trønderske førstekandidatene til stortingsvalget: «Med egne ord»
La meg ta et interessant tilbakeblikk: For nærmere 40 år siden var det få i Trondheim, for ikke å si i Norge, som kjente til kunstnergruppen Cobra (som står for Copenhagen, Brussel og Amsterdam). Man kan neppe hevde at dette den gang ble sett på som «lett tilgjengelig kunst». Likevel klarte den driftige gallerist Per Høiem, først hos Galleri Riis og senere med sitt eget Galleri Ismene i Ilevollen, å skape stor interesse for disse kunstnerne i Trondheim. Gjennom sine presentasjoner og kunstklubber som etter hvert også inkluderte andre moderne kunstnere, førte dette til at det i svært mange hjem og kontorer i Trondheim henger kunst av høy internasjonal kvalitet. Dette var ikke bilder og skulpturer som noen ville finne på å kalle «kommersiell kunst», verken i dag eller den gang. Cobra-gruppen er i dag representert i et stort antall europeiske museer for moderne kunst. Den største samlingen tror jeg eies av Lousianna kunstsenter utenfor København. Og slik har Galleri Ismene fortsatt å lykkes.
Opptatt av debatt? Les også idrettspresidentens svar til Adressas Kjetil Kroksæter: Norsk idrett er absolutt på hugget
Det er selvsagt ikke slik at for eksempel Kunstmuseet aldri lykkes, men de store suksesser kommer for sjelden. Jeg må for egen del si at jeg gledet meg stort over å få se en bred presentasjon av Gruppe 5 i Kunstmuseet for ikke lenge siden. Publikums-tilstrømningen på åpningsdagen var stor, og det var entusiasme blant de besøkende. Også Gruppe 5 sin kunst var til å begynne med omstridt, men mange så med rette at her var det snakk om betydelige kunstnere.
Selv om kunstinstitusjonene har flere og forskjellige oppgaver, kan ikke repertoaret bli så avgrenset at man nesten aldri klarer å få vist det publikum vil se. Alle forstår at nyere og mer provoserende og mer utilnærmelig kunst også ligger innenfor formidlingsoppgaven. Men først og fremst må man fange et bredere publikums interesse, om ikke hele tiden, så ofte.
I debatten tidligere denne uken ble det understreket at sam-arbeid mellom kunstinstitusjonene og teknologi-hovedstaden, annen kulturvirksomhet, media, politikere og næringslivsfolk må bli bedre. Det er nok vel og bra. Men besøket på byens kunstutstillinger er først og fremst avhengig av kunsten som presenteres. Det er her de riktige valg må treffes.
Har kunsten appell, kommer et interessert og utålmodig publikum!
Hør våre kommentatorer snakke om MDG's vekst, klimaet i trondheimspolitikken og valgkampens siste uker. Gjest er Trondheims nye varaordfører, Ola Lund Renolen.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter