Hva avgjorde egentlig valget? Verken valgkamptaktikk eller politikk, hvis man skal tro det som står på nettet.
Da jeg natt til tirsdag denne uka skubbet meg opp på siden av statsminister Erna Solberg, som omgitt av rådgivere, sikkerhetsvakter og en innsektlignende sverm av fotografer og reportere forsøkte å spasere fra valgvaken på SAS-hotellet til partilederdebatt i vandrehallen, lurte jeg på hvorfor valget ble som det ble.
Ikke fordi jeg var spesielt fornøyd eller misfornøyd med resultatet, men fordi jeg var nysgjerrig.
Var det valgkamptaktikk som ble avgjørende? Eller den faktiske politikken?
Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Ap-kollaps gjør Erna Solberg historisk
Kunne det for eksempel være feilgrep fra Arbeiderpartiet, som lanserte sitt 100-dagersprogram altfor sent?
Eller at Ap-lederen var uspiselig for mange velgere, fordi han fremsto som kapitalist og sosialist på samme tid?
Kanskje var det Høyres evne til å få landet på rett kjøl etter en økonomisk krise som gjorde utslaget?
Eller at regjeringspartner Fremskrittspartiet klarte å kommunisere som et opposisjonsparti med egne velgere?
Først i dagene etterpå forsto jeg at norske journalister hadde avgjort det hele. I hvert fall hvis man skulle tro det som sto på nettet.
Les også: Avisenes eksperter: Ap trenger en havarikommisjon
Der skrev for eksempel Ap-veteranen Thorbjørn Jagland om medienes «direkte intervensjon i valget»: Flere medier publiserte nemlig saker om statsministerkandidat Jonas Gahr Støres økonomiske disposisjoner midt under valgkampen. Jagland kritiserte ikke så mye det konkrete innholdet, som ikke er blitt tilbakevist, men altså at sakene kom da de kom.
«Det er helt greit at en avis eller andre medier deltar i en side i en valgkamp, men det bør være klart at det er det de gjør», skrev han videre. Hadde VG og NRK, som skrev saker om Støres investeringer i fond og boligprosjekter, med overlegg deltatt på Erna Solbergs side i valgkampen? Var det hele et komplott? I andre hjørner av Facebook fant jeg støtte for lignende teorier, om enn med et litt annet utgangspunkt:
«Norsk presse er i ledetog med høyrepartiene i Norge og intervenerer i valgene slik at ingen stemmer på de to partiene Rødt og SV. Man bygger opp under myten om at valget står mellom Ap og Høyre, mellom Støre og Solberg, og innbiller folk at dette er valget mellom et sosialistisk og et borgerlig alternativ», het det i kommentarfeltet på et forum for ytre venstre. Var det altså slik at journalistene hadde vært målrettede, politiske aktører?
Opptatt av debatt? Les også: Kjære RBK, i næringslivet heter spillerkjøpene deres fiendtlig oppkjøp
Kanskje, for på den politiske høyresida fant jeg et lignende argument, der analysen riktignok var motsatt: «Journalistene må være skuffet nå. Deres folk vant ikke», het det i lederen på Helge Lurås’ nettsted Resett. «Hadde bare journalistene bestemt, ville de rødgrønne vunnet, hodene våre kunne sittet i sanden i fire nye år, og norsk oljeboring kunne vært lagt død. Men det var en elefant i rommet, og Sylvi pekte den ut», sto det videre.
Essensen i resonnementet er at valgresultatet var en motreaksjon: Folket gjennomskuet de venstrevridde journalistenes iherdige kampanje for de rødgrønne. Og slik hadde journalistene i stedet blitt nyttige idioter for et fortsatt borgerlig flertall.
Mer debatt: Jeg har nesten gitt opp å få meg fast jobb. Er utgått på dato. Ubrukelig
Journalistikken er mektig fordi den har et publikum. Den blir lest, sett og hørt. Saker om politikk og politikere bidrar til debatt og meningsdannelse. De utløser sympatier og antipatier. Journalistikk påvirker definitivt politiske valg. At pressen er fri og uavhengig, betyr ikke nødvendigvis at den er objektiv eller nøytral.
Derfor skal og må mediene også debatteres. Det er ikke likegyldig hvem som eier avisene. Eller hvem som jobber i dem. Men ordskiftet rundt dette kan ikke ta utgangspunkt i en konspiratorisk forståelse av hvordan journalister i Norge jobber. Det er et blindspor.
Da jeg natt til tirsdag skubbet meg opp på siden av Erna Solberg, fikk et kamera i bakhodet og snublet i en kantstein like ved Spikersuppa, tenkte jeg på valgresultatet. Jeg tenkte at jeg måtte få et bra bilde av statsministeren. Og jeg tenkte at dersom noen ser dette kaotiske journalistopptoget utenifra, må de tro at vi er fullstendig gale hele gjengen.
Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter