Samtale i september 2011, et sted i Trøndelag.

- Hei!

- Hei ...?

- Kjenner du meg ikke igjen? Det er meg, eller deg da. Altså jeg er deg, bare i 2017. Jeg kommer fra framtida. For å advare deg.

- Ja ha, gjør du det? Velkommen skal du være! Men advare meg? Hva skjer?

- Nei, skjer og skjer. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det har nettopp vært valg ...

- Oi, så spennende, hvem vant? Hvem stemmer vi på nå om dagen? Eller jeg mener, nå om dagen hvis jeg er deg, og nå er i framtida, om du skjønner?

- Jeg skjønner. Nei, altså. Du kan si at Høyre vant. Igjen.

- Hva? Har vi akkurat gjenvalgt Høyre i regjering?

- Jepsipepsi. Og Frp ...

- Hva sa du nå???

- Jeg sa: Og Frp.

- Vi har gjenvalgt Frp? Du sier at vi allerede har hatt Frp i regjering i fire år og nå vil folket ha mer Frp?

- Som sagt: Jepsipepsi. Eller mest sannsynlig. Det er ikke helt klart ennå. Det er litt komplisert. Ingen av partiene vil egentlig ha med Frp i regjering, skjønner du. Eller, det er egentlig Listhaug de ikke vil ha, sier de i alle fall ...

- Listhaug ...?

- Herregud, vi er der ja. Du vet selvsagt ikke hvem Listhaug er.

- Bør jeg vite det?

- Har du lest Harry Potter?

- Ja ...

- Husker du Dolores Umbridge?

- Mener du hun rosakledde, smilende dama med den sukkersøte stemmen som gikk til angrep på sårbare grupper og fikk folk til å angi hverandre? Ja, husker henne. Men hva har hun med denne Listhaug å gjøre?

- Ingenting, det var bare en tanke. Men Listhaug ja, fornavn Sylvi. Hun er egentlig den eneste vi snakker om i Norge for tida. Hun er innvandrings- og integreringsminister og skal sørge for at vi ikke får svenske tilstander her i landet ...

- Svenske tilstander? Hva har skjedd i Sverige?! Har det brutt ut krig? Er ikke de nordiske landene lenger de aller beste å bo i?

- Jo da. Vi tjener fortsatt bøttevis med penger, legger oss i varme, trygge senger og spiser oss mer enn stappmett. Det er ikke det. Men vi spiser visstnok for lite vafler og ser ikke barne-TV sammen, og derfor er norsk kultur trua. Men akkurat det er ikke det viktigste. Det viktigste er å sende et tydelig signal om at ingen flyktninger må tenke på å komme hit. Og at om du velger å komme likevel, så skal du aldri kunne føle deg trygg igjen, noensinne. Og derfor oppfordres vi til å angi naboer og venner hvis vi tror det er mulig å få kastet dem ut av landet ...

- Nå tuller du?

- Nei.

(Stillhet)

- Hva med Utøya? Lærte vi ingenting?

- Nei.

(Stillhet)

- Men hva med det vi sa om å holde hodet kaldt og hjertet varmt? Hva med rosetogene?

- Rosetog? Nei, Gud, rosetog er bare sååå 2011. Nå går vi i nazimarsjer. Eller, vi går ikke i nazimarsjer, da. Men noen gjør det – og vi lar dem gjøre det. Og politiet lar dem gjøre det, mens de arresterer folk som stiller seg i veien for dem.

- Kjære vene, jeg vet ikke hva jeg skal si ... Er det noe jeg kan gjøre?

- Der traff du spikeren på hodet, min venn! Du har nemlig gjort altfor lite. Du har skrevet noen kronikker, delt noen artikler på Facebook og tatt noen diskusjoner i lunsjen, det er bra det. Men stort sett har du holdt kjeft.

- Har jeg?

- Ja, og det er derfor jeg har kommet for å advare deg. Ikke mot de andre, men mot deg selv og den forbanna stillheten.

- Hmmm …

(Stillhet)

- Men ellers i verden da, hvordan går det rundt omkring?

- Verden ja, den hadde jeg nesten glemt. Vel, klimaet er i ferd med å gå fullstendig til helvete. Og hvis du synes alt du har hørt så langt er ille … Vel, vent til jeg forteller hvem som har blitt president i USA ...

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter