Åh, den følelsen. Man er ung. Livet ligger foran en. Man skal legge verden for sine føtter.

Og en ting er sikkert – man skal i hvert fall ikke bli som foreldrene sine, de som sitter med tomme blikk som om de skal på audition til «The Walking Dead» og ser på gullrekka hver fredag.

Hvilke liv er det? Kun ren eksistens, intet annet. Organismer hvor blodet pumpes rundt. Ikke mer. Har foreldre i det hele tatt sjel?

Å nei du, man skal reise, se verden, frigjøre seg, leve et vilt og poetisk liv.

Vel. En liten realitetssjekk kan være på sin plass. Kjære ungdom. Du kommer til å bli akkurat som oss.

Les også: Bruk av rusmidler og røyk synker drastisk blant norsk ungdom

Jeg skriver ikke dette for å ta fra deg livsgleden. Du kommer til å se og gjøre mye rart og morsomt, men også en hel del som ikke er så rart og så morsomt. Betale på huslån, klage over hvor lang vinteren har blitt, slike ting.

Vel. Akkurat når det starter, er litt vanskelig å si. Jeg har tenkt. Når var det livet innhentet meg? Var det da den første studielånsterminen forfalt? Da jeg fikk min første jobb? Da Molde tok sitt første seriegull i 2011.

Det spiller egentlig ingen rolle, poenget er at en dag, ja en dag, vil også du sitte der. En dag vil du bli opptatt av styringsrenten til Norges Bank. Du vil bli svært opptatt av om kommunen har vært ute og brøytet eller strødd før du skal på jobb.

Les også: Det er vanskelig å være meg selv når jeg får blikk som borer seg inn i meg, og «hemmis» ropt etter meg på gata

Plutselig er det ikke like gøy å sette utfor skibakken. Du vil tenke på lårhalsen din. Anklene dine. For ikke å snakke om knærne. Ja, det meste som kan gå galt når du setter utenfor en skibakke, og på et eller annet tidspunkt i livet er det en hel del. Det meste, egentlig.

Du vil kjøpe deg brodder (her skal det kort bemerkes at artikkelforfatteren så langt har holdt seg hard og strittet imot, han tenker at brodder, ja brodder – da er det slutt). Du vil begynne å irritere deg over høy musikk. I hvert fall den musikken du ikke liker, og en dag vil det være det aller meste.

Opptatt av debatt? Les også: Har du et overgrodd fortau, bør du rydde det

Du vil kjøpe deg en frekk skjorte du egentlig er for gammel til, og fortvilet prøve å henge med. En dag vil du synes at russesanger er djevelens verk. Du vil se det som et tegn på en tapt generasjon og et samfunn i moralsk oppløsning. Ja, du vil etter hvert bli ganske moralistisk. Du vil synes at ungdommen er løsslupne.

Men så vil du klokt si at allerede Aristoteles klagde på dette. Og så vil du være veldig fornøyd med at du kom på Aristoteles, men du glemmer ham svært raskt.

For det er jo så uendelig mye å la seg forundre over, akkurat som vi som er voksne i dag undrer oss over om det virkelig er nødvendig at gutter barberer armhulene sine, har jenter alltid vært like opptatt av øyenbrynene sine, hva er det med Kim Kardashian, og er det virkelig noen som synes rumpeimplantater er, eh, fint? Ja, slikt lurer vi på.

Men det kommer mer. Ja, det kommer mer. Du begynner med ordtak. De glir så lett over leppene dine. «Det er bedre med en spurv i hånden, enn ti på taket,» vil du si. «Man høster som man sår,» vil du si. «Brent barn skyr ilden.» Ja, slike ting vil du si.

Mer debatt: Måker er ingen pest! Jeg har sett aggressive syklister brase gjennom en måkefamilie på Nordre

Men det kommer mer. Ja, det kommer mer. Du vil si noe, og akkurat i det ordene har forlatt leppene dine vil du tenke – har jeg ikke hørt dette før? Jo, det har du. Av din far. Av moren din. Du har kommet til det tidspunktet der du begynner å snakke som foreldrene dine.

Synes du dette høres ille ut? En dystopisk skrekkvisjon av hvordan livet ditt vil bli? Nå ja. Fullt så ille som tittelen på en av Bertrands Besigyes diktsamlinger, «Og du dør så langsomt at du tror du lever» er det ikke. Det er da litt moro, også. Innimellom.

Det skal ikke så mye til for å glede oss. Det er nok at noen har tatt ut av oppvaskmaskinen. Et brettet klesstativ. Tom søppelkurv. Noen har laget middag. Slike ting. Enkle ting. Det lille blir plutselig stort.

Men til da: Lev livet. Nyt det. Erobre verden. Det er en tid for alt. Det er ikke meningen å ødelegge troen på at du hele tiden kan gjøre akkurat hva du vil.

Vi vil bare ønske deg velkommen. Velkommen til voksenlivet.

orjangreiff@hotmail.com

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter