Barn og eldre. Det er i virkeligheten det et kommunebudsjett handler om. Kunsten er å skape en god balanse mellom lillebror og bestemor. Det har ikke rådmannen klart i sitt budsjettforslag.
Lillebror i barnehagen får mest i forslaget til budsjett for 2018. Bestemor på sykehjemmet får mindre. Mindre blir det også til storesøster på ungdomsskolen og til onkel som sliter med rus og psykiske problemer. Det er vanskelig å forstå at rådmannens forslag om å kutte i eldreomsorgen, skolen og rusomsorgen skal være en akseptabel vei å gå for å styrke barnehagene. Det er her politikerne må tenke nye tanker.
Dette betyr 2019-budsjettet for deg
Regjeringen, Stortinget og statsbudsjettet sier sitt om lovpålagte oppgaver, nye normer og rammeoverføringer. I den virkelige verden må byens politikere også forholde seg til en by som vokser raskt og der behovet for nye skoler, barnehager og sykehjemsplasser øker for hvert år som går. Vekst er bra for Trondheim på mange måter, men det har også sine utfordringer.
Regjeringens varslede norm for barnehagene gjør at rådmannen legger inn mer penger til å styrke andelen pedagoger og flere voksne per barn i barnehagene. Regjeringen har også åpnet for at barn som fyller ett år innen november, har lovfestet rett til barnehageplass fra de blir ett år. Tiltakene koster penger, og regjeringen har foreløpig ikke sendt med nok til å dekke hele regningen.
Den varslede barnehagenormen vil koste Trondheim 40 millioner kroner ekstra neste år. De pengene har rådmannen hentet fra skolesektoren, eldresektoren og fra tiltak innenfor rus og psykiatri. Det er en prioritering som ikke kan overleve den politiske prosessen budsjettet nå skal gjennom.
Det er både bra og nødvendig at man styrker det pedagogiske tilbudet i barnehagene, men det er vanskelig å se hvordan man kan forsvare å svekke den tidligere vedtatte ambisjonen om å øke grunnbemanningen i eldreomsorgen, redusere lærertettheten i grunnskolen og gjennomføre direkte kutt innenfor psykiatri og rusomsorg for å få dette på plass.
KS og andre storbykommuner er allerede på banen for å få regjering og Storting til å sende mer penger i forbindelse med den nye barnehagenormen. Dette er et eksempel på at det er lett for regjeringen å vedta bemanningsnormer, uten at de trenger å følge opp med penger. Problemene sendes til kommunene, som ikke har annet valg enn å flytte penger på budsjettet for å oppfylle de nye kravene.
Skal ansette 160 nye i barnehagene
Mye kan skje rundt behandlingen av statsbudsjettet i et nytt Storting og i eventuelle nye regjeringsforhandlinger. Forhåpentligvis kommer det mer statlige penger på bordet til barnehagene. Men skjer ikke det, kan ikke byens politikere akseptere at bestemor, storesøster og onkel skal måtte blø for bedre barnehager.
Da eldreplanen ble vedtatt i fjor, sa flertallet at det skulle brukes 20 millioner kroner mer hvert år for å styrke grunnbemanningen i eldreomsorgen. Det var en nødvendig plan. Den opptrappingen vil rådmannen nå redusere til 15 millioner. Man skal ha vært bortreist i lang tid for ikke å ha forstått hvor presset de ansatte i eldreomsorgen er. Utfordringene i bransjen er enorme. Tallene viser at Trondheim kommune i dag bruker mindre penger i omsorgen enn sammenlignbare kommuner. Det er fortsatt langt igjen til det skinner av byens eldreomsorg. Reduksjoner i eldreplanen vil føre til at Trondheim sakker akterut og får et dårligere tilbud til bestemor enn det bestemødre i andre storbyer har.
Se rådmannens presentasjon av budsjettet for Trondheim
Nå starter den politiske prosessen frem til bystyret vedtar budsjettet 14. desember. Frem til da kan mye skje i norsk politikk. Et statsbudsjett skal vedtas, regjeringen må forholde seg til et nytt flertall i Stortinget og mulige regjeringsforhandlinger og regjeringsplattformer kan materialisere seg med ny politikk og satsinger. Men politikerne i rådhuset kan neppe satse på at Stortinget og regjeringen skal ordne opp i alle utfordringer. Prioriteringer mellom gode tiltak er en tøff jobb. Både lillebror, bestemor, storesøster og onkel trenger noen som snakker deres sak.