Hvordan kan barnehagen unne seg planleggingsdag når vi skal på partnertur til San Sebastián?

Det er høst, blanke ark og høytid for kick-offs, seminarhelg og teambuilding i ymse bedrifter. Sagt på godt norsk: Sjefen vil ha maks ut av sine ansatte. Og hva er vel mer oppbyggelig for det kollegiale samholdet og produktiviteten enn en helg i zipline over elvejuvet, med påfølgende paint ball-krig og sangdiktning (Melodi: «Hit the road Jack») før ølen inntas i jacuzzien utpå kveldinga?

Dagen derpå er det kanskje duket for et motivasjonsforedrag med en tidligere fallskjermjeger og livsstils-coach som sier at absolutt ALT er mulig, men da må du utvikle vinnerskalle. Du kan ikke fortsette i de samme rutinene på jobb, sitte lallende med kaffekoppen i komfortsonen og klage på at jobbkaffen smaker kattepiss. «Kick Ass! Tenk nytt og kast deg utfor klippen med bind for øynene», oppfordrer mentaltreneren.

Her på min arbeidsplass skal det også foregå en form for kick-off i helga. Ansatte vet ikke hva som skal foregå, men er bedt om å stille opp lørdag morgen med allværsjakke og godt humør. Invitasjonen var ikke før sendt ut, før opplegget ble en snakkis i kantina. «Åh, jeg hater sånne sosiale greier der vi på død og liv skal gjøre noe aktivt», hveser den ene. «Kan vi ikke bare dra på akevittbar og prate skit?», klager den andre. «Jeg vil helst bare være en passiv konsument», sukker den tredje.

Nå er neppe journalister de enkleste å begeistre, mediefolk kaster seg sjelden ut i leiken og bryter ut i sang med gjøglerlue på huet. Det snakkes fortsatt i redaksjonen om hvilken vederstyggelighet det var den gang en bedriftspsykolog oppfordret ansatte til å reise seg opp fra stolen og gi sidemannen en klem. Til nød låner vi et øre til Nils Arne Eggens «go'fot-teori». Men det er ikke fordi man nødvendigvis har klokkertro på at vi kan «spæll hverandre god», men fordi Eggen i det minste lirer av seg noen muntre, intellektuelle paralleller mellom fotballtaktikk og Welhaven.

Mens vi akker oss over kicking i allværsjakke, kan vi jo sende en tanke til offentlig sektor hvor operasjonssykepleiere og barnehagelærere nok kan skyte en hvit pinn etter tøys, leven og mentaltrener på skattebetalernes regning. Ikke tilbys de gratis ashtanga yoga i lunsjpausen og teambuilding i hundeslede på Røros heller. Partnertur til San Sebastian? Sånt har de bare sett og hørt om på Facebook. Og de kan jo bare drømme om å få VIP-sponsorbilletter og tylle i seg gratis øl på Robbie Williams-konsert i Granåsen. Som barnehagelærer er nok planleggingsdager det eneste avbrekket fra det daglige kjøret. Da tar de kanskje et livredderkurs for å kunne berge våre barn fra drukningsdøden.

I en fersk artikkel i Dagens Næringsliv opplyser daglig leder Lone Sletten i Athenas, en av Skandinavias største byrå for foredragsformidling, at det fortsatt er tradisjonelle foredrag om motivasjon og arbeidsmiljø som selger best. Samtidig er kortreiste, fysiske aktiviteter kommet på moten. Men er det vel investerte penger å henge i trapes over furutoppene sammen med sjefen? BI-professor Jan Ketil Arnulf er i tvil. «Dersom man gjør ting sammen for å øke trivselen blant kollegene kan det være fint, såfremt man gjør aktiviteter de ansatte faktisk trives med. Men det har liten eller ingen effekt på bunnlinjen», hevder Arnulf i den samme avisartikkelen.

Personlig tror jeg både motivasjonsseminar og noen enkle og hyppige sosiale påfunn har noe for seg. Det er luksus å kunne høre på en kjepphøy vinnerskalle som sier at du må skjerpe deg. Det er fint å møtes utenfor møterommet og det er fint å se at sjefen din er udugelig i sekkeløp. Det gir forhåpentligvis noen krusninger av positivitet til alles beste.

Når det er sagt, kaster arbeidsgiver trolig perler for svin når de bekoster seminarhelg på luksushotell eller hyrer inn a-ha til å holde intimkonsert på ledersamling. For det skal svært mye til før folk endrer seg. Brorparten av oss som er surmaga overfor enhver ny idé og organisasjonsendring, vil forbli negative selv om vi teambuilder aldri så mye. Det ligger i DNA-et: Noen er født positive og diplomatiske, andre tusler gjennom livet med mugg-gen og et furtent syn på tilværelsen.

Sistnevnte gruppering er kanskje den som klager når planleggingsdag i barnehagen kommer som julekvelden på kjerringa. Planleggingsdag nå igjen? Det har du ikke tid til. Du skal jo på kick off i Åre og være sur.