Danskene roper høyt varsko mot Google og Facebook. Demokratisk innstilte nordmenn bør også bli alvorlig skremt.
Ingen feller tårer over 15. Wisconsin, ingen sørger lenger over Valdres kompani, synger Erik Bye i visen om menig Gudmund Gudmundsons triste skjebne i den amerikanske borgerkrigen.
LES OGSÅ: Hva tenker du på, Aurora?
Det er heller ikke så mange som feller tårer over Schibsted kompani og de tapte slag på Facebook-skansen. Hvorfor skal folk bry seg om ett børsnotert selskap bukker under i konkurranse med et annet? Sådan er kapitalismen: Den enes død, den andres fine kvartalsrapport. Men også denne krigen har sivile ofre. Hele sivilsamfunnet, faktisk. Det er like greit å gjøre seg kjent med begrepet nyhetsørken. Uttrykket blir brukt i en ny rapport som det danske kulturdepartementet nylig har lagt fram, og beskriver det som fort kan bli tilstanden i de danske regioner: Ingen lokaljournalistikk, døde aviser, tørke i nærdemokratiet – nyhetsørken.
LES OGSÅ: Tilbake til framtida
Rapporten «Mediernes udvikling i Danmark» er laget av Copenhagen Business School, Aalborg Universitet København og nyhetsbrevet Mandag Morgen. Om medienes utvikling i Danmark skriver forfatterne at den ikke blir avgjort i Danmark, men i Silicon Valley.
Det samme gjelder medienes utvikling i Norge og alle andre land hvor Google og Facebook finnes. I løpet av ti korte år har Facebook og Google, fulgt av Netflix og Apple, manøvrert seg inn i en posisjon der de i virkeligheten dikterer både teknologien, de kommersielle standardene og markedsvilkårene danske medier må underordne seg hvis de vil komme i kontakt med sine egne borgere, heter det i rapporten.
LES OGSÅ: Hei ungdom, du blir som oss
Trusselen fra de to amerikanske digitale gigantene er så stor at det er helt ufattelig at de nasjonale mediene ikke for lengst har funnet sammen i et digitalt heimevern.
Danskene viser riktignok til Norge som et forbilde, her har avisene samlet seg i mer motstandsdyktige enheter her. Det er en halv sannhet. Viljen til motstand er sterkere hos oss, men muligheten til å lese alle norske aviser uten å måtte abonnere på hver enkelt, er fremdeles bare et sterkt ønske hos de ivrigste leserne.
Amedia, som eier flest norske lokalaviser, avslo også et tilbud fra Schibsted, som eier de store regionavisene, om å etablere et felles annonsesystem. I stedet kjøpte Amedia en løsning fra Google. Et kortsiktig taktisk valg som mest av alt minner om scenen fra folkeeventyret, hvor pannekaka tenkte det var en god idé å bli fraktet over bekken på trynet til grisen. Nøff-nøff, sa grisen, og tok pannekaka i én jafs.
Annonsering i papiravisene vil fortsatt falle, mens markedet for digitale annonser vil vokse sterkt. Det siste er en god nyhet, om det ikke var for at 75 til 90 prosent av denne veksten vil gå til Facebook og Google. I USA tok de to selskapene 99 prosent av all vekst i digital annonsering i fjor. 99!
Det danske markedet for digitale annonser økte med to milliarder kroner fra 2011 til 2015. Denne veksten kunne finansiert flere journalister til å dekke det danske landbruket, til å kontrollere at danske rådmenn ikke er korrupte, til å vise bredden i det lokale foreningslivet eller til å kritisere dansk litteratur.
Les også: Bruk av rusmidler og røyk synker drastisk blant norsk ungdom
I stedet gikk 80 prosent av veksten til Facebook og Google, som sendte pengene ut av landet. De to selskapene betaler ikke betaler mer skatt enn en lokal ostebutikk. OK, litt mer, men ikke mye. Pengene sluses til Irland, hvor de beskattes med hele 1 prosent. Norske aviser og tv-stasjoner gjør alt det kostbare arbeidet, de to amerikanske selskapene tar alle inntektene. I lengden er dette selvsagt en krevende forretningsmodell.
I et felles innlegg i Aftenposten advarte LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund denne uken om at Google og Facebooks underminering av avisenes inntekter får demokratiske konsekvenser. Det var ingen prognose, men en beskrivelse av en prosess som for lengst er i gang.
Svekkes nyhetsproduksjonen, svekkes også forutsetningen for et opplyst demokrati. I stedet får vi et politisk system som driver med de rådende følelser, styres av godt regisserte og delvis skjulte kampanjer, og påvirkes av viral massespredning av falske påstander.
Journalistenes framtidige jobbsikkerhet, og overskuddene til Schibsted, Polaris og Amedia er den minst interessante konsekvensen av denne utviklingen. Den store trusselen er at vi får et sivilsamfunn som mangler lokaljournalistikkens blodårenett av informasjon. Vi får et kulturliv som blir enda mer usynlig, og vi får garantert en mer korrupt forvaltning.
Men hvem savner lokalavisen når de har Facebook-gruppen «Vi som bryr oss om bygda vår»? Over halvdelen av de danske mediebrukerne får i dag nyheter direkte fra sosiale medier, og er fornøyd med det. Tallene er omtrent de samme i Norge. Stadig flere bruker Facebook som nyhetskilde og Google som kontrollinstans.
Men hva skjer hvis ingen lenger produserer de nyhetene Facebook i dag distribuerer? Hva vil de som bryr seg om bygda gjøre når ingen avdekker forurensingen av fjorden? Hva om det ikke dukker opp noen lenker når de forsøker å google hvordan noen har fått lov til å reise et 16 etasjers kontorbygg midt i den gamle sentrumsbebyggelsen?
Angrepene kommer fra alle kanter. Netflix, YouTube, og etter hvert både Amazon TV og Facebook TV fortrenger de nasjonale tv-kanalene, og produserer lite eller ingenting av nasjonalt innhold. Avisenes desperate satsing på innholdsreklame er bare en urinskvett i buksene, Facebook overtar raskt også dette markedet.
Diskusjonen om hvordan vi sikrer et mangfold av kvalitetsmedier og en levedyktig nasjonal innholdsproduksjon er ekstremt viktig. Men, som det står i innledningen til den danske rapporten: «Om få år er det kanskje for sent å ta den diskusjonen».
Det hjelper lite å sørge over Valdres kompani når gravsteinene er det eneste som står igjen.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
