Jentene er flinkest, prektigst og mest pliktoppfyllende. De er også mer ulykkelige enn guttene. Det har en sammenheng.

Ungdata-undersøkelsen, som kartlegger hvordan norske tenåringer har det, gjør meg bekymret. Ikke fordi de unge er sløve og uskikkelige. Tvert imot, for de er det motsatte. Det som bekymrer meg, er om vi har fått et samfunn der vi så til de grader dyrker det perfekte at mange unge får psykiske problemer av å forsøke å leve opp til de voksnes forventninger.

Har vi fått et samfunn der det å være vellykket er så viktig at vi bevisst eller ubevisst forer de unge med denne holdningen? Sitter vi ved middagsbordet og forteller dem at de må skåre flere mål på fotballbanen og få bedre karakterer, i stedet for å gi klar beskjed om at vi er glade i dem uansett?

Er vi i ferd med å få en ungdomsgenerasjon som tror at vi ikke liker dem hvis de ikke er flinke?

Ungdata-undersøkelsen, som Adresseavisen skriver flere artikler om denne uka, gir et godt bilde av hvordan de unge har det. Over 240 000 unge fra hele landet har svart på en rekke spørsmål, og resultatene bekrefter det som har kommet fram i flere liknende undersøkelser de siste årene:

Norske ungdommer har aldri vært så skikkelige. Nesten ingen røyker, de drikker mindre alkohol enn før, de trener, gjør lekser, de trives på skolen, de liker å være sammen med mor og far og holder seg gjerne hjemme ved PC-en i stedet for å henge på gatehjørnet.

Overflaten viser en rosenrød idyll. Tallene tyder på at de er atskillig mer skikkelige enn foreldrene deres var, da de var på samme alder. Når vi går inn i tallene, oppdager vi likevel at noe skurrer: Foruroligende mange unge er deprimert.

LES OGSÅ: De unges opplevelse av vold, psykisk helse og mobbing er alvorlig

Tallene for Trondheim viser at 57 prosent av jentene i ungdomsskolen mener at de bekymrer seg for mye. Nesten halvparten føler at alt er et slit. De som står bak undersøkelsen, har slått sammen seks spørsmål som kjennetegner depresjon. Resultatet for ungdomsskolen i Trondheim viser at sju prosent av guttene har et «høyt depressivt stemningsleie». Det er tallet for jentene som er oppsiktsvekkende: 23 prosent av dem viser tydelige tegn på depresjon.

Tenk på det: Nesten én av fire jenter i åttende, niende og tiende klasse er ikke bare nedfor, de har det verre enn som så. En «høy grad av depressivt stemningsleie» er alvorlig.

Tallene er like ille på videregående skole, og situasjonen er omtrent samme over hele landet. Det er verdt å merke seg at depresjon ikke er et storbyfenomen. Oslo ligger under landsgjennomsnittet.

Over hele landet skårer både gutter og jenter svært høyt på en rekke positive områder. Jentene skiller seg kraftig fra guttene bare når det gjelder psykiske plager. Fra andre undersøkelser vet vi at jentene også skiller seg ut når det gjelder karakterer. De gjør det bedre enn guttene i alle fag, bortsett fra gym.

LES OGSÅ: Veldig stygge tall, mener ungdommens bystyre

De er flinkest på skolen og sliter mest psykisk. De psykiske helseplagene har økt jevnt og trutt gjennom hele dette tiåret, særlig blant de ressurssterke jentene. Flere forskerne har sett på dette, og konklusjonen deres er klar. Blant annet fastslår en rapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus at det er en sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager.

Flere psykologer har også påpekt at vellykket ikke nødvendigvis betyr velvære. De forteller dessuten at unge som sliter, ikke bare føler de må være flinke, de må gi inntrykk av å være lykkelige i tillegg. Prestasjonspresset blir dermed dobbelt.

Nei, jeg sier ikke at vi ikke skal stille krav til de unge. Selvfølgelig må de stå opp om morgenen og lære seg å jobbe som alle andre. Vi skal ikke sy puter under armene på dem, som det het en gang i tiden. Og jeg mener curlingforeldre gjør ungene en bjørnetjeneste.

Likevel må vi tenke gjennom hvilke signaler vi sender dem. Gir vi dem inntrykk av at prestasjonene deres er viktigere enn hva slags mennesker de er?

Ett resultat i Ungdata-undersøkelsen gir grunn til håp. Det som gir aller høyest status i vennemiljøet, er at man er til å stole på. Det blir nok folk av dem etter hvert, særlig hvis vi signaliserer at vi er glade i dem uansett.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Livet kan bli bra, selv om du får en treer i matte