Bergen tør der Trondheim nøler. Bergenspolitikerne sier nei til 10 000 planlagte boliger utenfor sentrum. De vil bygge mer sentralt.
Bygningsrådet i Trondheim vedtok for tre uker siden å vente med å gi klarsignal til 2400 nye boliger på Overvik. De vil vite mer, blant annet om trafikksituasjonen i området, før de eventuelt sier ja. Det skulle bare mangle, i en by der målet er at biltrafikken ikke skal øke, selv om antall innbyggere gjør det.
Mens trondheimspolitikerne venter, kan de se til Bergen. Der har byrådet nå lagt fram et forslag som betyr at over 40 byggeprosjekter med mer enn 10 000 boliger kan bli lagt i skuffen i mange år framover. Bergenspolitikerne vil heller bygge mer sentralt.
Det skal ikke bli en vane å gå inn for at Trondheim bør følge Bergens eksempel, men i denne saken er bergenserne et forbilde. I en plan fra 2010 (en KPA, kommuneplanens arealdel) er det satt av 43 områder til framtidig boligbygging. Områdene ligger på Haukås, Dyngeland og Vårheia. Avstanden fra Bergen sentrum og dit er omtrent den samme som fra Midtbyen til Heimdals-området.
Nå har byrådet skjønt at nei, slike steder kan vi ikke bygge boliger, i hvert fall ikke før om svært mange år, hvis behovet en gang skulle oppstå. Politikerne vil heller at de sentrumsfjerne områdene som tidligere var satt av til boliger, skal brukes til jordbruk og friluftsaktiviteter.
I Bergen har det vært samme type strid rundt Vårheia i Arna som rundt Overvik i Trondheim. Prosjektet fikk massiv kritikk. Bergens Tidende oppsummerer kritikken slik: «Blant annet var det ikke i tråd med kommunens egen fortettingsstrategi, og det lå langt unna kollektivtrafikk, noe som ville gjøre det helt avhengig av personbiltrafikk». Formuleringene er til å kjenne igjen fra debattene i Trondheim.
Byrådet har lyttet til kritikken, og de har snudd. De vil at Bergen skal vokse helt andre steder og har pekt ut sju fortettingsområder. De ligger i det de kaller det utvidede sentrum, langs bybanens trasé og i enkelte bydelssentra.
LES OGSÅ: Slik ser byrådet for seg at Bergen skal utvikles videre
I disse områdene vil bergenserne bygge 40 000 flere boliger fram til 2030. Statistisk sentralbyrå sier at Bergen vil få 30 000 flere innbyggere i disse årene, men bergenserne satser selvfølgelig offensivt.
Trondheim vokser atskillig raskere enn Bergen, i hvert fall når vi regner i prosent. Derfor må politikerne her i byen tenke enda mer offensivt enn i Bergen. Foreløpig gjør de ikke det. De siste årene har politikerne sagt ja til en klattvis utvidelse av byen. Det bygges her og der.
Vi opplever stadig at politikerne vedtar noe annet enn det de sier at de ønsker seg. - Byen må vokse innenfra og utover, sa flere av dem da bygningsrådet vedtok å utsette Overvik. Tre måneder tidligere vedtok de å si ja til 640 nye boliger på Heimdal, i området som heter Kattemskogen.
I slutten av august behandlet bystyret i Trondheim behovet for nye skoler de neste tiårene. Kapasiteten er sprengt allerede i dag, og de nye boligområdene fører til at det blir behov for stadig nye skoler.
Da kom følgende hjertesukk fra Senterpartiets Marte Løvik: - Politikerne må ta tilbake styringen av boligbyggingen. Denne kontrollen har vi gitt fra oss, og det har ført oss ut i et uføre. Makten må ligge hos oss, ikke hos utbyggerne, sa hun. Bystyret vedtok at utbyggere ikke kan starte boligbygging uten at det er sikret tilstrekkelig skolekapasitet i nærområdet. Vedtaket er selvfølgelig fornuftig, men det viser at politikerne er på etterskudd.
I Bergen, derimot, tar de folkevalgte makten tilbake. Der gir de klar beskjed om hvor byen bør vokse, og de gjør det ut fra en innlysende logikk om at så lenge det er store muligheter for å bygge sentralt, er det der det må bygges først.
Det er på tide å se til Bergen.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Endelig til Ap og Høyre til vettet