Når hotellet hans sliter med tilnavnet «gulltanna til Stordalen», bør hotelldriver Stordalen gjøre alt han kan for å gi noe tilbake til byen.

Adresseavisen fortalte fredag at Brattørbassenget og moloen utenfor skal bli vakrere og mer tilgjengelig for folk. Moloen får snart en ny gangvei. Trondheim Havn vil gjøre hele strekningen rundt vannet til Hurtigbåtterminalen mer attraktiv.

Problemet er at det omtrent midtveis på denne strekningen ligger et område som havna ikke har kontroll over. Der er det byggets eier, Star Property, som har det formelle ansvaret. Allerede da de fikk byggetillatelse, fikk de beskjed om at de måtte ruste opp fyllinga mot vannet.

Det er nå fem og et halvt år siden hotellet åpnet, og ingenting har skjedd. Det vil si: De siste par ukene har arkitektstudenter på NTNU vist oss hva som bør skje. De har satt opp en langstrakt trekonstruksjon som viser at den skjemmende steinskråninga kan bli et forlokkende byrom.

Mange har spasert der i finværet de siste par ukene. Ungene har lekt seg i trapper og utstikkere. De voksne har satt seg i trappene, latt ettermiddagssola varme ansiktet og gledet seg over utsikten til Rockheim og båtene på vannet. Den stygge steinfyllinga som hotellet ikke har gjort noe med, kan bli en perle, hvis den får en utforming som trekker folk. Publikum som ikke har sett trekonstruksjonen, har 14 dager på seg før den blir tatt ned.

Bygningen som har fått tilnavnet gulltanna til Stordalen, har mange kvaliteter på innsiden. Som helhet er den likevel ingen berikelse for byen. Noen mener arkitekturen er en skandale. Den kaster skygge, og de bastante veggene stenger publikum ute.

Hotellet med den forvirrende arkitekturen bidrar ikke til det som har vært et savn på Brattøra og Brattørkaia i mange år: Området trenger aktiviteter som skaper mer folkeliv etter kontortid.

Kongresshotellet har et stort antall besøkende hver dag, men de går raskt inn i hotellet og forlater området så snart de er ferdige med sine ærender der. Da hotellet fikk kritikk for at det ikke tilfører nærområdet noe av verdi, lo hotelleier Petter Stordalen av kritikerne og sa at de ikke skjønte at et hotell lever hele døgnet. - Et hotell er en møteplass hvor folk kommer for å ta en kopp kaffe, sa Stordalen.

Vi som har beveget oss rundt hotellet de siste årene, vet at den kaffen drikker de på innsiden. Utenfor er det temmelig dødt. Hvis eierne tar hintet fra arkitektstudentene, kan det likevel bli mer liv.

Ei innbydende trapp ned til vannet kan til og med bli lønnsomt for hotellet. Det kan føre til at folk tar en tur innom og kjøper en kaffe. Kanskje de da vil besøke terrassen på toppen som gir en fantastisk utsikt, men som byens befolkning til nå ikke har brydd seg om å bruke.

Det virker som om hotelldriver Petter Stordalen og byggets eiere er opptatt av det som med et ullent uttrykk kalles omdømme. Han burde for lengst ha innsett at det er en skam at den skjemmende steinfyllinga fortsatt ligger mellom kongresshotellet og vannet.

Like rart er det at kommunen har latt det skure og gå i mange år. Formannskapet fastslo i april at utbyggeren må gjøre som opprinnelig avtalt; bygge og betale ei havnetrapp der fyllingen ligger. Nå venter vi på nyheten om at eieren setter i gang. Det er allerede fem og et halvt år for sent, og det bør være i deres egen interesse.