Som vanlig kan det være en god idé å se over grensen til Sverige.
I mange OECD-land brukes skattesystemet aktivt for å øke arbeidsdeltakelsen. Norge er ikke ett av dem. De seinere års utvikling med stadig lavere arbeidsdeltakelse aktualiserer problemstillingen i Norge – ikke minst etter en valgkamp som handlet mer om hvem som har skylden for hva, enn konkrete forslag til løsninger på en av vår tids største utfordringer.
Som vanlig kan det være en god idé å se over grensen til Sverige for å trekke veksler på erfaringer som er gjort der.
Om vi begynner med det store bildet: I 2007 hadde Norge høyere arbeidsdeltakelse enn Sverige og lå på topp i OECD. Ti år seinere er Norge forbigått av Sverige med god margin og i ferd med å bli innhentet av Tyskland. Årsaken er både at vi går nedover og de andre oppover. Knekkpunktet for Sveriges del kom etter regjeringsskiftet i 2006 og ny skattepolitikk. For Sveriges del er tallene spesielt imponerende sett i lys av at de har hatt høyere innvandring enn oss de siste årene, noe som vanligvis trekker i motsatt retning.
Les også Tone Sofie Aglens kommentar om statsbudsjettet: Grått er hott
Det ble gjort flere grep, men det viktigste var innføringen av et eget skattefradrag for lavere og midlere arbeidsinntekter. I dag representerer det svenske jobbskattefradraget ca. 2000 kroner mer i måneden for en årsinntekt på ca. 320 000 kroner.
Effekten ble tredelt: (1) det ble mer lønnsomt å arbeide enn å gå på trygd, (2) ulikhetene i samfunnet ble mindre siden fradraget ikke påvirket trygdene samtidig som mange trygdede kom seg over i bedre lønnet arbeid og (3) større utbud av arbeidskraft økte svensk næringslivs konkurransekraft og sørger for at mer arbeid ble gjort i Sverige enn det som ellers hadde vært tilfelle.
Det svenske finansdepartementet (prop 2011/12:100) beregner at dette tiltaket alene vil tilføre økonomien mellom 70.000 og 140.000 ekstra årsverk. Mens vi i Norge ikke kan dokumentere dynamiske effektene av lettelsene i formuesskatten kan altså svenskene dokumentere dynamiske effekter i økonomien for skattelettelser til vanlige arbeidsfolk. Mye tyder på at regjeringen har tenkt helt feil rundt dette i Norge.
Få med deg denne bildeserien: Sjekk hva folk skriver på veggene (usensurert)
En analyse gjennomført av SSB rundt årsskiftet viser at et jobbskattefradrag etter svensk modell alene kan øke yrkesdeltakelsen i Norge med nesten en prosent og redusere ulikhet målt med gini-koeffisienten med 1,8 prosent. Dette kan synes som små tall, men utgjør en stor forskjell for den enkelte og for velferdsstatens bærekraft på lengre sikt. Få sammenlignbare tiltak har større effekt enn dette.
Senterpartiet foreslår derfor å innføre et særskilt skattefradrag på arbeidsinntekt. Om Norge skal velge den svenske modellen eller andre løsninger må utredes nærmere. Mye tyder imidlertid på at den svenske modellen vil ha mye for seg i Norge, vi ligner mye.
Opptatt av debatt? Les også: Uriktige påstander om alliert øving og trening
En amerikansk modell for jobbskattefradrag, EILC (earned income tax credit), har imidlertid særlig positiv effekt på innvandrersysselsetting ifølge SSBs analyse. Det må undersøkes om det kan velges en innretning i Norge som kan oppvise noen av disse effektene. I dag har noen innvandrergrupper i Norge sysselsettingsandeler ned mot 40 prosent, noe som utgjør en betydelig utfordring for den enkelte og for velferdsstaten på lengre sikt.
Et jobbskattefradrag som monner for alle med lavere og midlere inntekter vil representere en stor endring av skattesystemet vårt. De svenske erfaringene tyder imidlertid på at man ikke trenger å dekke inn tapte skatteinntekter krone for krone fordi flere kommer i jobb og færre går på trygd. Totalen er dermed en reell skattelette isolert sett.
Mer debatt: Mer opptatt av gjennomslag enn av oppslag
Senterpartiet stiller seg spørrende til at regjeringen i løpet av fire år og skattelettelser til 25 mrd. kroner ikke har funnet plass til ordninger som kan bidra til å avhjelpe noen av de største utfordringene i dagens Norge: Utenforskap, lav yrkesdeltakelse hos noen grupper i samfunnet og økende forskjeller.
Jobbskattefradrag er etter Senterpartiets mening ikke bare et spørsmål om finanspolitikk, men også om å bidra til inkludering og integrering av flere i det fellesskapet arbeidslivet utgjør. Vi savner en mer helhetlig tilnærming fra regjeringen til skattesystemet: Det kan brukes mer aktivt til å skape næringsutvikling, arbeidsplasser og – som med jobbskattefradraget – økt arbeidsdeltakelse.
I tillegg mener vi det er riktig og rimelig at de som jobber og bidrar til verdiskapningen i samfunnet skal få skattelette – det er dem vel unt.
Hør våre kommentatorer snakke om statsbudsjettet, Trond Giske, Snømannen og sykkelbyen Trondheim
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter