De fleste av oss har kanskje kjent på det; at våre private grenser og soner har blitt truet, og også tråkket over. Ikke minst vi som er jenter og kvinner, men det betyr på ingen måte at det er greit for det!
Den siste tidens store farsott i mediene er hashtaggen #metoo. De fleste har nok sett og lest om den store kampanjen, som startet som et spontant innlegg fra en kvinnelig skuespiller i USA. Dette kom etter at den berømte filmregissøren Harvey Weinstein ble avslørt for sine mange trakasseringer og også overgrep mot kvinnelige skuespillere. Fra det første innlegget med #metoo ble trykket, har snøballen begynt å rulle, og det har gitt en enorm respons over hele verden. Kvinner legger ut historier om sine egne erfaringer med trakassering og det de har opplevd som overtramp, særlig fra menn som har kommet med alt fra seksuelle tilnærmelser og overskridende oppførsel, til regelrette seksuelle overgrep. Og det ser ikke ut til å stoppe. Dette er tydeligvis et symptom på en adferd som har blitt helt vanlig, men som mange samtidig ikke har hatt noe forum å dele sine opplevelser med, før kampanjer som dette åpner opp for det.
LES OGSÅ: Sex-trakassering er gammelt nytt? Hvorfor må vi mase om det på nytt og på nytt?
Når ting blir vanlig, er det fort gjort å tenke at det er greit også, at det bare er slik det skal være. Det er nettopp denne tematikken et godt eksempel på. Man blir så vant til at kvinner og jenter liksom bare skal finne seg i, og venne seg til at de kan bli tatt på, klådd litt på, eller å bli kalt ting som hentyder til deres utseende og former. Dette er dessverre nok et eksempel på at kvinner fortsatt i stor grad og mange sammenhenger blir objektivert, og utsatt for «The male gaze», som det også kalles.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Slik blir du et lykkeligere menneske
En av mine egne #metooerfaringer er en gammel, men faktisk litt morsom historie, om man kan si det på den måten. Jeg og kjæresten min gikk gatelangs i København, da jeg måtte bøye meg ned og knyte skolissen min. Tilfeldigvis gikk jeg litt foran ham, og han ble derfor vitne til at en fyr stoppet opp og kløp meg skikkelig i rumpa der jeg satt bøyd over skoene. Hvorpå min kjæreste løp frem og tok et skikkelig tak i baken til ham som hadde «forsynt» seg av min bakende. Blikket til denne ukjente fyren var ubetalelig og uforglemmelig, og det er håp om at han har latt være å utføre noe lignende igjen!
LES OGSÅ: Dette skjedde meg
Nå er det verken greit enten det er jenter, gutter, kvinner eller menn som opplever seksuell trakassering eller overtramp. Men jeg syns ikke man skal problematisere slike spontane kampanjer fordi de ikke favner alle grupper. Det er litt typisk at det som en slags motreaksjon eller kritikk mot slike kampanjer blir problematisert at det er noen som faller utenfor, men det betyr jo ikke automatisk at de er glemt. Det ligger jo i sakens natur, at det et slikt «grasrotopprør» kommer fra ett sted; da kan man ikke forvente at det omslutter alt og alle som kanskje har kjent på eller sliter med de samme tingene.
Les også: Jenter og gutter på 13 år skal ikke ha behov for å kjøpe rynkekrem eller slankepiller
Da mister det fort sin kraft og spontanitet. Men man må kanskje heller se på det som en mulighet til å få denne typen samfunnsproblem opp og ut på dagsorden som et generelt problem, noe som igjen vil gagne alle, vil jeg tro.
Det er bare noen få måneder siden min egen datter skrev et leserinnlegg i Adresseavisen, om at hun var både lei og lei seg av å bli klådd på, og utsatt for det som trolig er «guttestreker», men likevel ubehagelig. Selma sitt leserinnlegg gikk viralt, med over 200000 delinger, og hun fikk enorm respons, stort sett bare positivt og støttende. Og #metoo viser at hun satte fingeren på noe veldig viktig, selv fra sitt fjortenårige perspektiv.
Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Når barna våre sliter
Som mor og forelder er jeg minst like opptatt av å snakke med sønnene mine, om hvordan man oppfører seg, og hva som ligger i å respektere andres grenser, ikke minst overfor jentene de møter. Dersom vi blir enda mer bevisste på å gi guttene gode råd, og bidrar til å lære dem alminnelig oppførsel og respekt, kan trolig mye ubehag og vanskeligheter unngås. Både for jentene, og for dem selv.
Kari Løvendahl Mogstad