Det strømmer på med gode nyheter fra museene (Mist) om dagen. Kjøpet av Vanessa Bairds store verk om flyktning- katastrofen er et sikkerstikk. Og med Nina Refseth som ny direktør, har styret gjort et solid valg.

Trondheim kunstmuseum har fått mye kritikk de siste årene for å vise for sær kunst. Noen vil nok også mene at Bairds verk er krevende, men jeg tror dette vil bli en av museets klassikere. Direktør Johan Börjesson sier at «dette er Bairds groteske og ærlige skildring av flyktningkatastrofen og et tankevekkende tidsdokument». Det har han helt rett i. Det snakker direkte til følelsene, så sterkt at de som ser det neppe vil gå uberørt hjem.

LES OGSÅ: Trondheim kunstmuseum sikret seg et av vår tid viktigste kunstverk

Les også: Vanessa Baird fikk  Lorck Schive-prisen

Selv sier kunstneren det slik i et intervju med Aftenposten:

«Det er umulig å ikke forholde seg til flytningskrisen og hvordan verden ser ut. Aviser og alle nyhetskanaler gjør at vi må løfte blikket utad. Samtidig er min hverdag fylt av alt det trivielle og dagligdagse: matpakker, søppel, vasking og bretting av klær. Men den internasjonale situasjonen preger meg. Da jeg var i Dover og Calais og fysisk så alle de hjemløse folkene som kom over Middelhavet, gjorde det et voldsomt inntrykk. Det var ikke to eller ti, men hundrevis av mennesker. Jeg ble veldig satt ut av det fysiske møtet med alle dem som raver rundt i Europa. Det er den ultimate følelse av krenkelse og meningsløshet.»

Departementene takket forresten nei til kunst av Vanessa Baird som var bestilt i forbindelse med rehabiliteringen av Regjeringskvartalet etter terroraksjonen 22. juli 2011. Den skapte ifølge departementene angst blant de ansatte. Bairds kunst omtales gjerne som både personlig og politisk. Og hun regnes som en av norsk samtidskunst sterkeste og mest kompromissløse stemmer.

Les mer om : Beboerne i denne bydelen betaler for en av verdens største kunstpriser

Jeg husker henne godt fra hun gikk på Kunstakademiet rundt 1990. Da hadde hun allerede gjort seg ferdig med Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Royal College of Art i London. Allerede den gang utmerket hun seg som en fremragende pennetegner, selv om hun vel brukte det meste av tiden til å male, gjerne pasteller.

800000 kroner har museet betalt for det store verket om flyktningkatastrofen. Jeg føler meg ganske sikker på at det blir godt mottatt av publikum, og jeg håper riktig mange skoleklasser kommer for å se det. Dette er kunst med stor appell. Det vil trekke et interessert og utålmodig publikum.

Til sommeren kommer den nye adm. direktøren til Mist (Museene i Sør-Trøndelag) etter Suzette Paasche, som har brakt sammenslåingen vel i havn og fått struktur på den nye organisasjonen. Nina Refseth (52) er kjent som en fremragende kulturadministrator. Som særlig opptatt av teater, har jeg merket meg at hun får svært godt skussmål som styreleder for Det Norske Teatret. Det samme gjelder for en lang rekke styreverv og stillinger i forlagsbransjen, media og film. Hun ansees som en tydelig leder.

Les om Jan Brockmann: - Vi blir dummere uten kunst

Da det ble kjent at hun var ansatt, stilte hun et helt sentralt spørsmål:

- Det er mange publikummere som besøker museene, men enda flere som kunne gjort det. Hva er det de savner? Hvordan kan vi invitere flere publikummere inn?

Den koden er kanskje den viktigste å knekke for Mist i årene som kommer. Adresseavisen har ved en rekke reportasjer de siste årene vist at besøket har vært for dårlig sammenlignet med andre byer. Slike rangeringer blir aldri helt rettferdig, men tallenes tale vil alltid, over tid, påvirke hvor mange penger det offentlige vil bidra med for å drive og utvikle institusjonene.

Les om Elmgreen&Dragset: - En utstilling som dette gir håp i en vanskelig tid

Det skal også bli spennende å se om det er mulig å realisere ideen om å slå sammen Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. De kan kle hverandre godt, og har begge kjellerne proppfulle av kunst som altfor sjelden vises frem for publikum. Men å få finansiert dette er en krevende oppgave. Men det er mulig. Det lå heller ikke i kortene at Trøndelag Teater skulle få sitt nybygg til tusenårsjubileet i 1997, men det ble realisert takket være godt arbeid fra dem som den gang ledet teateret og en imøtekommende kulturminister Åse Kleveland.

Les også: Gjenskaper kunstnerlivet i Trondheim på 60-tallet

Det kunst- og kulturinteresserte publikum bør legge sin egen plan for å besøke museene. I løpet av det neste året bør man besøke dem alle. Dertil få med seg minst noen konserter med de verdensstjerner som i tillegg til Symfoniorkesterets solister besøker Trondheim. For ikke å glemme teateret. Det kan bli litt av et år. Kunst- og kulturtilbudet i Trondheim er spennende.

Hva skal du forresten gjøre i helgen?

Terje Roll Danielsen