Nazifesten i Samfundet blåser nytt liv i et gammelt spørsmål: Er noen temaer så alvorlige at vi ikke kan fleipe med dem?

Nazismen er tidenes mest avskyelige ideologi. Slikt fleiper vi ikke med, er derfor en helt naturlig reaksjon etter naziablegøyene i Studentersamfundet sist helg. Tidspunktet for nazifleip er ekstra dårlig nå, få dager etter markeringen av 79-årsdagen for Krystallnatten og i en tid der nynazismen i Europa er på fremmarsj.

Likevel: Det har i mange år har vært stuerent å fleipe med nazister. Fra slutten av 80-tallet til langt utpå 2000-tallet sendte NRK den britiske komiserien «’Allo ’Allo» i beste sendetid på TV. Handlingen var lagt til Frankrike under andre verdenskrig, og latterlige situasjoner oppsto når lokalbefolkningen måtte pleie omgang med tyske okkupanter. Nazismen var råstoff for humor, men serien ble ansett som harmløs helgeunderholdning.

Vi som ikke var på Selskapssiden i Samfundet lørdag kveld, har bare medieomtalen å holde oss til og kan derfor ikke danne oss noe godt bilde av hva som faktisk skjedde.

Enkelte av dem som har kritisert påfunnet, snakker om kunnskapsløshet og fascinasjon for nazismen. Men alt tyder på tilstelningen var et forsøk på å være morsom. Kanskje var nazipåfunnet et forsøk på harselas a la «’Allo ’Allo». Det hang antinazistiske tegneserier på veggene, så seansen kan ha vært ment som en slags nazismekritikk. Kanskje var det usmakelig, Kanskje var det bare dumt.

LES OGSÅ: Tidligere Uka-sjef er provosert

Mens «korrupsjon» var temaet for debattmøtet i Storsalen, hadde noen bartendere på Selskapssiden fått det for seg at de skulle arrangere fest rundt temaet «politisk ukorrekt». Tøyset gikk antakelig for langt, og det er sikkert fornuftig av Samfundets leder Tale Bærland å beklage det som skjedde. Hun var ikke orientert på forhånd.

Lærdommen er likevel ikke at man ikke kan fleipe med nazismen. Man kan fleipe med det aller meste. Den britiske komikeren Rowan Atkinson (Blackadder og Mr. Bean) er en av mange som mener ingenting er for alvorlig til å fleipe med.

LES OGSÅ: Mr. Bean er på plass i Kina

Allerede sommeren 2011, kort tid etter 22. juli, sa han til NTB at det en dag vil være mulig å spøke om terrorangrepene mot Oslo og Utøya.

Den gangen var ikke lett uttalelsen å svelge, siden tragedien nylig hadde skjedd. Men Atkinson understreket at det må gå lang tid før man fleiper med det aller vanskeligste. Han hadde en tilføyelse til, og den er like viktig: Om man kan fleipe med de mest ømtålige temaer, avhenger fullstendig av sammenhengen, av vinklingen og holdningen du inntar.

Det kommer altså helt an på. Å fleipe med nazismen kan være støtende og usmakelig – eller det kan være morsomt og kanskje til og med intelligent, helt avhengig av måten det blir gjort på.

John Cleese var tidlig ute. I rollen som Basil Fawlty i serien «Hotell i særklasse» havnet han i trøbbel da han hadde tyske hotellgjester og tullet med andre verdenskrig. «Don’t Mention the War», «Ikke nevn krigen!», het episoden. Den ble laget på andre halvdel av 70-tallet og er fortsatt noe av det morsomste man kan se på en skjerm.

LES OGSÅ: I mai kommer John Cleese til Trondheim

Om fleipen er akseptabel, avhenger også av tid og sted. Når man befinner seg blant likesinnede sent en lørdagskveld, kan man fleipe med helt andre temaer enn på søndagsmiddag hos svigermor og svigerfar.

Vi har dessuten utallige eksempler på at de unge vil tøye grenser og gjerne sjokkere de eldre. Mange hadde problemer med å godta Harald Eia og Bård Tufte Johansen da de først gjorde seg bemerket med «Lille Lørdag». Det er over 20 år siden, og selv om noen fortsatt mener Eia kan være hensynsløs, flyttet de grenser for hva som er akseptabel humor.

Lørdagens politisk ukorrekte fest var nok ikke akseptabel humor, men det var altså ikke et arrangement i Samfundets regi. Bare noen få var involvert, og de pakket sammen fort. I ettertid er det ikke stort annet å lære av det som skjedde enn at humor er vanskelig.