Det kan være ensomt å mangle humor når dette liksom er så artig. Men jeg undrer meg over hvem som er de mest lettkrenkede?

I heimbygda gikk han Ingolf, som bodde på aldersheimen, ned til kiosken hver dag. I det han hadde betalt for sin daglige eventyrbrus sa han til kioskeieren:

- Du Willy, far din e' dau.

- E' han pappa dø?

Og han Willy slapp det han hadde i hendene, ringte aldersheimen og spurte:

- E' han pappa dø?

- Vent litt…nei, far din drikk formiddagssafta si og e' i live.

Han Willy tar så han Ingolf fatt:

- Koffør sa du at han pappa va' dø?

- Nei, det må jo vær lov å spøke litt.

Les også: Min oldefar ble gasset i hjel. Var han røyken i Auschwitz-drinken på nazifesten?

Og det må det. Til alle tider og med alt. Men det er det ikke lenger. Metoo-kampanjer, som gjør at man må tenke seg om før man klasker ei duvende kjerringræv og sier: «Den her hadde vorre nåkka å ligg attom?» E' det og gæli no?

Å arrangere et lite naziparty for å lufte sine tabuer? E' det og gæli no?

Ikke en gang kle på ungene i et uskyldig indianerkostyme, så kommer de, samene, og maser om kulturell appropriasjon! At du sa? Uansett: E' det og gæli no?

Er samene lettkrenket? Jeg er vokst opp i ei tid og med en humor der man opererte under mottoet: «Det blir ikke revy uten ei samelue.»

Ta på samelua på en scene eller i NRK, gå litt pussig rundt, fjern 30 IQ-poeng fra karakteren og du har en sikker latter.

Les også: Indianerkostymer til halloween fikk oppsving

Og det husker jeg fra teltet på Høylandet for noen år siden, da Fjordarevyen fra Hammerfest kom fram i kofte og samelue at det kom en sikker latter. Men så synges «Sombys hodepine», som handlet om hodeskaller som lå på museum i Oslo etter Kautokeino-opprøret. Før de endelig ble sendt tilbake til Finnmark og begravd. Latteren forsvant, og der skjedde det noe. Et lite steg. Og visa vant prisen for beste musikalske innslag. Etterpå hørte jeg hørte kommentarer som: «Det samenummeret var sterkt. Stemmer den historien?»

Nordnorsk revyfestival for noen år siden. I de innledende rundene er det med hvertfall to nummer som går utenfor enhver anstendighet i lavmåls latterligjøring av samer.

Jeg ser på og ser ned og skammer meg. Tenker på Honningsvågsrevyen og Banana Airlines som sikkert heller ikke har hatt «feil» intensjoner? Automatiserte skjellsord fra barndommen. Og all NRK-humoren. Nei, ikke alle. Rune Nilsson får det jo til.

Ensomt er det å mangle humor når dette liksom er så artig. Og jeg tenker – hvor har de fått disse samiske plaggene fra? Ei bestemor som la sine samiske plagg på kryploftet, og et par generasjoner seinere gir det moro i bygda?

Jeg aner ikke.

Les også Trygve Lundemos kommentar: Også nazismen er det mulig å fleipe med

Så går det to nummer, og så kommer Siri fra den samiske revygruppa Vinterstøing opp på scenen i sommerkofte, og det blir helt stille i salen. For dette er noe annet?

Hun ser på oss og sier: «Æ e same, æ». Og salen dirrer, for dette koster.

Så holder hun monologen, og salen ler etter hvert av det hun sier. Og der gikk verden to steg fram. For etterpå skal vi jo spise gryterett i lag. Både «samenumrene» og samenummeret. Det er jo festival. Og mange skjønner, uten at det finnes et humorpoliti, at det er ikke alt i den nordnorske humortradisjonen vi skal være stolte av.

Les oghså: Uretten mot samane må ende no!

Så kan man si; enda en spalte som skal vise fram hvor krenket vi er. Enda en ting som skal begrense artighet. E' det og gæli no? Men jeg undrer meg over hvem som er de mest lettkrenkede?

Jeg har mange ganger møtt samelua i ulike humormiljø. Og jeg min feigskit, har sjelden sagt noe, for jeg ville ikke krenke. Det er nemlig dypt krenkende å få høre at man har krenket noen. Da blir det låt og ståk, og man mangler humor.

For humor skal krenke, men helst noe mer symetrisk. Heldigvis finnes det rom der vi øver på ytringsfrihet, hvis ikke kryper vi bare inn i kommentarfeltene, for der er det stemning. Lettkrenkede samer? Århundrer med å tåle. Århundrer også med samisk humor som jeg først nå blir kjent med.

Og vi er i lag nå i et skifte. Et par steg fram. Finn fram gryteretten, og det må være lov å spøke litt.

Hør våre kommentatorer og gjest Tore O. Sandvik snakke om kollektivtrafikken i Trondheim og vold i trondheimsskolene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

«Ikke en gang kle på ungene i et uskyldig indianerkostyme, så kommer de, samene, og maser om kulturell appropriasjon! At du sa? Uansett: E' det og gæli no?» skriver Marianne Meløy.
«Og det husker jeg fra teltet på Høylandet for noen år siden, da Fjordarevyen fra Hammerfest kom fram i kofte og samelue at det kom en sikker latter. Men så synges «Sombys hodepine», som handlet om hodeskaller som lå på museum i Oslo etter Kautokeino-opprøret. Før de endelig ble sendt tilbake til Finnmark og begravd. Latteren forsvant, og der skjedde det noe» skriver Marianne Meløy.