Skriften på veggen er blodrød for de minste trønderske kommunene. Framtida ser direkte farlig ut.
Bor du i Verran, Lierne, Røyrvik, Inderøy, Snillfjord, Roan eller Rennebu? Da bør du være bekymret for økonomien i lokalsamfunnet. Hvis Kommunal Rapport har rett, er det stor fare for at det vil gå dårlig med kommunen din de neste fire årene. Avisa for kommunesektoren har gitt kommunen din et mørkerødt stempel: «Høy risiko.»
Mange er kanskje lei av å høre om problemene i distriktene. Men Kommunal Rapport har utarbeidet et framtidsbarometer som peker på et av et av Norges største problemer i mange år framover: De minste kommunene får mange pensjonister og få yrkesaktive. De offentlige utgiftene blir høye og skatteinntektene lave. Alle vet hvordan det går når du må betale mer enn du tjener.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Har de minste kommunene livets rett?
Det Kommunal Rapport forteller, stemmer dårlig med stemningen blant trønderske ordførere. De var strålende fornøyd da Adresseavisen før valget i høst spurte dem om hvordan det sto til. 77 prosent av ordførerne mente situasjonen i deres egen kommune er bedre nå enn for fire år siden. Også ordførerne i de minste kommunene var optimistiske. Ifølge Kommunal Rapport er det ingen grunn til optimisme der befolkningen er liten og tilårskommen.
På ett plan kan flere ordførere i distriktet være fornøyd. Innbyggerne trives og er fornøyde med de offentlige tilbudene i mange små kommuner. Men størrelsen gjør at de minste lever farlig, økonomisk sett.
LES OGSÅ: Oppdal er en av Norges beste kommuner
Spørsmålet som umiddelbart melder seg når man leser Kommunal Rapports vurdering av kommunenes framtid, er stort og vanskelig: Kan vi gjøre noe med problemene? Nesten alle nordmenn, til og med 84 prosent av dem som bor i bystrøk, mener det er viktig å opprettholde bosettingen i bygdene. Er det mulig?
Kommunal Rapport har regnet seg fram til at risikoen for dårlige tider de neste fire årene er høy eller ganske høy i hele 16 trønderske kommuner. I de sju kommunene som ble nevnt innledningsvis, er risikoen høy. I disse kommunene blir den ansett som ganske høy: Osen, Namdalseid, Namsskogan, Grong, Fosnes, Snåsa, Meldal, Tydal og Meråker. I byene og kommunene rundt ser framtida mye lysere ut.
LES OGSÅ: Trondheim og nabokommunene vokser raskt
Flere av disse 16 kommunene er blant de minste i Trøndelag og blant de minste i landet. Når det gjelder folketallsutvikling, er for eksempel Lierne og Røyrvik to av de kommunene som ligger dårligst an i hele Norge de neste fire årene.
Kommunal Rapport har sett på mange faktorer, som hvor mange barnehagebarn og skolebarn kommunene vil ha i 2021, hvor mange som vil være over 80 år og hvordan kommunenes inntekter og utgifter er satt sammen.
Én av faktorene som avgjør hvordan det vil gå, er enkel å forstå: I noen av de minste kommunene vil det de neste årene være under to personer i arbeid for hver pensjonist. I Trondheim blir tallet på antall sysselsatte per pensjonist 3,6.
En stortingsmelding tidligere i år viste at i 2030 vil situasjonen på dette området bli verst i Leka, Bindal og Loppa. Der vil de bare ha 1,4 yrkesaktive per pensjonist. Regjeringen ville slå sammen Leka og Bindal med tvang, men KrF satte nettopp en stopper for det. Man kan lure på hva som ville blitt gevinsten ved å slå sammen to kommuner som begge sliter med de samme problemene: Fraflytting, forgubbing og lav sysselsetting.
LES OGSÅ: Leka-ordføreren ble rørt da tvangssammenslåingen ble avlyst
Kommunesammenslåing endrer ikke befolkningssammensetningen i distriktene, men det er det heller ikke så mye annet som gjør. Tvangsflytting av lønnsomme bedrifter der arbeidstakerne er unge og har høy, skattbar inntekt, er ikke aktuell politikk, uansett hvem som sitter i regjering.
Å gjøre bygda attraktiv og vital, slik lokale entusiaster har klart på Stokkøya, er én vei å gå – men det vil ikke lykkes overalt. Byen vil fortsatt være en magnet. Statistisk sentralbyrå har undersøkt utviklingen fram til 2040 og finner ingen tegn på at sentraliseringen vil snu. Forgubbingen på bygdene og tilstrømmingen til byene vil tvert imot øke.
Verken Jan Tore Sanner eller Trygve Slagsvold Vedum vil klare å snu denne utviklingen. Det er snakk om endringer som nærmest går av seg selv og som bør bekymre alle. Hvis de minste bygdene ikke klarer å brødfø seg selv, må de enten legges ned, eller pengene må hentes fra verdiskaping som skjer andre steder.
Norske politikere av alle slag bør lese framtidsbarometeret med argusøyne. De vil fort oppdage at bygdene har større problemer enn ulv.