Få dager etter 75-årsmarkeringen av Terbovens unntakstilstand i Trøndelag, holder studenter i kunnskapsbyen nazifest.
-De fleste syntes det var et morsomt tema, fortalte lederen av Studentersamfundet til NRK.
– Det var fire til fem personer som syntes det var for drøyt. Når vi har politisk ukorrekthet som tema, er det fort gjort å gå over en grense, uttalte hun, og la til at hun trodde de hadde gått litt over den grensen.
Nei. Av og til handler det ikke om grensedragninger. Av og til er det noe som er rett og noe som er galt.
LES OGSÅ: Savner at Samfundet beklager «nazifest»
Men hvorfor ringte det ingen bjeller? Hvorfor sa ingen – Nei, vi bruker ikke penger på å leie naziuniformer og utstyre vaktene med liksom-våpen. – Hallo! Vi kan ikke kalle drinkene Auswichz og Nacht und Nebel!
I år er det 75 år siden Josef Terboven strammet nazistenes grep og erklærte unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Den 6. oktober 1942 ble innledningen til den mørkeste perioden i norsk krigshistorie. På Falstad hadde tyskerne etablert en konsentrasjonsleir på norsk jord der de samlet ulike grupper fanger.
Les også Trygve Lundemos kommentar: Også nazismen er det mulig å fleipe med
På gårdsplassen på Falstad står det en stor bjørk. I dag som for 75 år siden. Julius Paltiel har beskrevet hvordan de tyske soldatene kommanderte jødene til å plukke alle bladene opp fra bakken med munnen.
«Jeg følte meg som en hund, orker ikke se på vennene mine i samme situasjon. Det gjør vondt i knær, armer, i munnen – og på sin måte og kanskje aller mest, i hjertet. Mens vi strever på fire, virvler en SS-vakt opp den haugen med høstblad som vi har samlet sammen. Bladene sprer seg på nytt over gårdsplassen. Vaktene ler. Bak vinduene ser våre medfanger hva som foregår. De gråter sammen med oss over galskapen. Men de kan ikke gjøre noe for å hjelpe oss. Enhver form for motstand vil bli hardt straffet, kanskje med døden.»
Sist søndag var det 75 år siden fangeskipet Donau seilte ut Oslofjorden med 532 norske jøder ombord. Den eldste over 80 år, den yngste bare fire måneder gammel. Bare 9 av dem kom tilbake.
Les også Marianne Meløys kommentar: Vi som ikke har humor
Deportasjonen var en del av et stort internasjonalt utryddelsesprosjekt gjennomført på industrielt effektivt vis. Men deportasjonen av jødene var ikke bare tyskernes verk. Det skjedde med hjelp av mange nordmenn. Ikke minst her i Trøndelag.
-Vi må aldri glemme hvordan antisemittismen kunne vokse frem i Norge og skape grobunnen for det som skjedde, sa statsminister Erna Solberg under minnemarkeringen for deportasjonen sist søndag.
Nei, vi må ikke glemme. Likevel gjør vi det.
Er 75 år lenge? Er det gått så mange år at norsk ungdom ikke får frysninger på ryggen når man ser en naziuniform?
Mine besteforeldre fortalte søsteren min og meg om sine opplevelser under 2. verdenskrig. Men vi tilhører trolig den siste generasjonen som fikk fortellinger fra dem som opplevde krigen. Det blir kanskje for fjernt for den oppvoksende slekt?
Men hva om det ble arrangert en politisk ukorrekt-fest med 22. juli som tema? Hvor servitørene hadde uekte politiuniformer ala Anders Behring Breivik, dørvaktene ble utstyrt med lekemaskingevær og studenter kunne kjøpe drinker kalt Kaféhuset og Utøykaia.
Hadde «de fleste» syntes dette var morsomt?
Studentenes nazifest var ikke bare uttrykk for historieløshet. Den avdekket også manglende innsikt i dagens virkelighet.
Mennesker utsettes hver dag for hat og forfølgelse på grunn av etnisitet, religion og legning. I mange land er høyreekstremistiske krefter i fremmarsj og senest i oktober i år fikk flere nordmenn tilsendt en CD i posten med innhold som fornekter holocaust.
Dagens åndelige og politiske klima krever årvåkenhet med hensyn til strømninger i samfunnet. Hver og en av oss har et ansvar for å stå opp mot antidemokratiske holdninger og mangel på humanitet. Vi må verken bagatellisere vår fortid eller samtid. Vi må ikke sove.
Morfaren min var forresten leder av Studentersamfundet høsten 1945. Jeg lurer på hva han hadde tenkt.
merethe.ranum@outlook.com