Det er høysesong for julepynt og nostalgi. Overalt henger det adventsstjerner i vinduene og lyser opp desembermørket, så vi nesten kan bli glad av det. For noen går det sport i å henge opp mest mulig pynt – både ute og inne.
Men selv om vi er omgitt av lysende stjerner på alle kanter, er det kanskje ikke så mange av oss som har den koblingen lenger – at denne stjerna springer ut av en konkret historie. Vi finner den første gang over stallen i Betlehem. Over fødselsscenen eller julekrybba, som den også kalles. Tradisjonen med julekrybber er ikke gammel i vårt land. Det er en katolsk skikk som Frans av Assisi har fått æren for.
LES OGSÅ: Idiotiske kvinner
Han ville gjøre Kristi fødsel mer nærværende for alminnelige mennesker og gestaltet i 1223 den første julekrybbe. Det sies at det var med levende dyr. Julekrybben med den hellige familie, gikk sin kreative seiersgang gjennom hele Europa, men reformasjonen satte en effektiv stopper for videreutviklingen av den i protestantiske land. Hit til Norge kom den ikke før godt ut på 1900-tallet.
Nå fins det julekrybber overalt. Julekrybber av doruller, julekrybber av pappmaché og julekrybber i gips. Det siste jeg så var en julekrybbe av kjeks, sjokolade og vinegums, der Jesusbarnet liknet mistenkelig på en bamsemums. Selv har jeg en julekrybbe hjemme fra Betlehem, som er laget av oliventre. Tvers igjennom krybben går det en mur, som hindrer de tre vise menn i å komme fram til Jesusbarnet. Den speiler virkeligheten til de palestinske kristne, som har laget den. De er stengt inne i Betlehem av en mur som det israelske statsapparatet har bygget og kontrollerer.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Gutta i stormtroppen var slappere enn de spreke jentene i dag
Så når president Trump for to dager siden står på TV og proklamerer at både jøder, kristne og muslimer har tilgang til helligdommene i Jerusalem, lyver han. De som er stengt inne bak en mur, kommer ingen vei. Muren i julekrybba mi skal jeg ta vekk på julaften, fordi jeg tror Jesu fødsel brakte noe nytt inn i verden; håp. Jeg vet at det er dette håpet mine palestinske trossøsken klynger seg til – og mange med dem.
Første søndag i advent ble det avduket en ny julekrybbe i Vår Frue kirke. Den er laget i 2/3 størrelse av kunstneren Gisle Harr, som er kjent for flere offentlige utsmykninger. Selve avdukingen ble foretatt av preses Helga Haugland Byfuglien, godt hjulpet av mange barn.
Men hvordan skal en julekrybbe som skal stå i Vår Frue kirke se ut? Vi som har jobbet med dette, ble fort enige om at julekrybba måtte speile noe av virksomheten og miljøet i Vår Frue kirke, der de aller mest sårbare i samfunnet vårt holder til.
Vi ønsket at julekrybben skal være en påminnelse om det hellige og en nåtidig visuell tolkning av juleevangeliet – og at den skal minne oss om at Jesus ble født som et fattig sårbart barn og var en flyktning.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ti ting du bør gjøre på julebordet
Vi har vært opptatt av at denne julekrybba ikke skulle formidle et innadvendt, statisk eller fromt uttrykk som mange tradisjonelle framstillinger av den hellige familie har, men heller få oss til å reflektere over: Hvor finner vi Gud i verden i dag?
På den måten blir vi nødt til å forholde oss til juleevangeliet, ikke som en sukkersøt historie som vi tar fram hvert år til jul, men som en hendelse som skjer i vår verden, i vår samtid. Her og nå. For i kirka tror vi fortsatt at Gud er til stede her i vår verden – her og nå. Hos alle små, hos alle som ikke har et hjem, hos alle som er på flukt. Hos alle som er rusa og redde for morgendagen. Samtidig er det en historie som alle kan kjenne seg igjen i og ha glede av på forskjellige nivå. Fortellingen har en mamma og en pappa, et barn, et slags hus, og noen dyr, og noen som kommer med gaver.
Alle kan på et eller annet tidspunkt relatere seg til dette. Derfor har vi også tenkt at det skal legges til rette for at barn og unge kan komme på besøk, og få oppleve julekrybben på sin måte. Den skal være hele byens julekrybbe. Velkommen inn for å se!