En historie om Synne, Sylvi, Jan Åge og demokratiet.
Åtte år gamle Synne Bakken Berget satte seg ned i desember og skrev et brev til NRK. Det kostet henne litt over en tier i frimerke å poste brevet, og håpe at noen ville lese det. Ofte er det vanskelig å nå fram til de som har makt, og det er ikke alltid at alle stemmer blir hørt.
Ofte blir man ikke hørt alene, og finner ut at det er lettere om man samles med flere om noe. Derfor har vi interesseorganisasjoner og politiske prosesser. Det kalles demokrati.
Åpenhet om pengebruk må gjelde flere enn NIF
De fleste kan nok enes om at det ikke så særlig stilig ut da fellesskapets 1,8 millioner kroner til Norges Idrettsforbund gikk i lomma til Jan Åge Fjørtoft for å snakke varmt om OL i Oslo i 2022. Men på tross av NIFs sløseri med fellesskapets midler, klarte verken First House, gamle fotballspillere og ikke engang Nannestads gamle skihøvding og mangemillionær Bjørn Dæhlie for en aldri så liten faktura på 12 lapper å påvirke opinioen.
Folket vant – for denne gang. For det er ikke over. Vi må ta PR-bransjens inntog i demokratiet alvorlig.
I 2013 avdekket NRK Brennpunkt at over halvparten av fylkeskommunene brukte PR-byråer for å påvirke Nasjonal Transportplan (NTP). Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal hyret inn konsulentfirmaet Rambøll for å «samordne de tre fylkenes prioriteringer», mens på Østlandet betalte åtte kommuner PR-byrået Gambit 1,2 millioner kroner for å få Intercity jernbaneutbygging høyere prioritert.
For mange er dette glemt nå. Også det at First House-konsulenten Sylvi Listhaug gikk rett fra First House til statsråd uten å måtte vise kundelistene som omfattet krisekommunikasjon, lobbyvirksomhet og medietrening for en rekke offentlige virksomheter. Listhaugs korstog mot muslimer gjør at First House-jobben har havnet i skyggen.
LES LEDEREN: Alvorlig mangel på åpenhet i Fiskeridepartementet
Forståelig nok – det er nok å ta av når det gjelder omstridte saker rundt statsråden. «Halv makt i denne sal» var det forbilledlige navnet på Brennpunkt-dokumentaren.
Måten PR-byråer blir brukt for å trumfe over vanlige menneskers iherdige frivillige innsats er pervers. Det må føles nytteløst å være aktivist i politikken, eller å være den som alltid stiller opp på dugnaden i idrettslaget, når man ser gubber forsyne seg grovt av fellesskapets midler og gjøre det hele om til en grisefest. «Disse Stortingsgreiene da, jeg tror ikke jeg kommer til å savne det så veldig», sa Høyre-politikeren André Oktay Dahl til NRK før han gikk rett fra Stortinget til rådgiverstilling i nettopp Gambit – byrået som hadde jobbet med å påvirke NTP.
Han savnet å «jobbe mer konkret med saker». Altså savnet han vel gjennomføringskraft. Demokrati, det er noe herk, hva?
Det må ikke være slik at konsulenter og PR-byråer griper direkte inn i politiske prosesser - for fellesskapets regning. For dersom de som sitter på toppen har så lite kontakt med folket at de må ha hjelp fra konsulenter til å påvirke eller å forstå opinionen, har demokratiet spilt fallitt.
At Oktay Dahl gikk fra Høyre til Gambit, er ikke uproblematisk. For hans politiske kunnskap innad i Høyre ble solgt – han vet nøyaktig hvordan han skal påvirke prosesser innad i samme parti.
Tidligere nevnte Listhaug uttalte også at «aktivister styrer» da hun gikk på et tap i asylpolitikken tidligere i år. Folkets frivillige innsats førte til en liten seier denne gangen også. Kan det tenkes at det er i aktivismen hjernene ligger, og ikke hos konsulentene?
Aktivisme krever iherdig innsats fra store og små sammen. Det krever ingen hjerne å starte PR-byrå - alle kan gjøre det. Det eneste man trenger er minst mulig skamvett til å motta nok penger for å prøve å trumfe demokratiske prosesser.
Synnes brev nådde frem dit det skulle. Hun syntes det var urettferdig at det var Sølvguttene som sang på julaften hvert år på NRK. Jenter burde også få synge, skrev hun, og fikk komme på besøk hos kringkastingssjefen.
Nå skal Det norske jentekor synge «Ja vi elsker» på NRK på nyttårsaften. Synne ble hørt. Kanskje nettopp fordi hun hadde troverdigheten ingen PR-konsulenter i verden har.
Problemet er at vi nærmer oss et samfunn der det hører med til sjeldenhetene at vanlige mennesker som Synne, blir hørt.
kristensen.kari@hotmail.com
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter