Gjestekommentar

Som et spøkelse løp jeg gjennom 2017

Og det var temmelig mørkt, da jeg støtte på det gamle året oppe ved Sinsenkrysset.

2017: Så jeg lyset? Nei, bare darkness. Det dunket i tinningen, kakofonien fra biler og busser og trailere og lastevogner begynte å ligne et siste, langtrukkent raut fra året som forsvant. Og som et spøkelse uten merkbar hjerteaktivitet kunne jeg bare løpe rett inn i det, skriver vår gjestekommentator.  Foto: Shutterstock

Til jul fikk jeg ei klokke med innebygd puls-, aktivitets- og antall brente kalorier-måler. Ja, du leste riktig. Hadde jeg i et svakt øyeblikk ønsket meg dette? Jeg husker ikke, det er bortenfor min fatteevne at det går an å være så svak.