Det er den bransjen de fleste synes er den viktigste, men der de færreste vil jobbe.
Vennene i Bærum syntes Anna Skott (22) valgte en rar karrierevei, fortalte hun i Aftenposten mandag. Hun satser nemlig på en utdanning i fiskerivitenskap og havbruk ved Universitetet i Tromsø. I likhet med 40 prosent av de spurte i en undersøkelse Sjømatrådet har fått utført, tror hun sjømat er fremtiden. Det blir den viktigste næringen vi skal leve av etter oljen.
Men nesten ingen vil arbeide der.
LES OGSÅ: Guidet tur i et hav av menn
Unge Anna er bortimot enestående siden hun ser for seg en fremtid i den næringen som er mest utskjelt her i landet, bare forbigått av pelsdyrbransjen. Seks prosent av de spurte kunne tenke seg å jobbe med produksjon av mat fra havet. Det er dumt, for dem, for kystkommunene og for hele samfunnet.
LES OGSÅ: Kystens «yes» til EØS
Sjømatnæringen omfatter fangst av det som kan svømme eller krype i havet, enten det er oppdrettslaks, krabbe, hummer, blåskjell eller vill hvitfisk. Her er noen fakta: Det ferskeste tallet kom for et par dager siden. Norge eksporterer sjømat til en verdi av nesten 95 milliarder kroner. Maten fra havet gir oss våre største eksportinntekter, nest etter oljen. Den er som vi alle vet, på vei ut.
Videre vet vi at verdens befolkning innen 2050 vil ha vokst med over 30 prosent. Det vil bli behov for 70 prosent mer mat i verden om alle munner skal kunne mettes på en anstendig måte. Vi som er velsignet med en lang kyststripe der det er rikelig med mat, har et stort ansvar for å bidra til den store dugnaden som må komme.
LES OGSÅ: Laksenæringen gjør Trøndelag til et globalt kunnskapsnav
I et slikt perspektiv burde idealistisk ungdom strømme til fiskeriene og havbruket. Men det gjør de ikke. Det er mer hipt å ønske seg en fremtid innen teknologi og innovasjon. Nå skal vi bli app-gründere, dere! 30 prosent av de spurte vil ha en slik karriere – uvitende om at sjømatnæringen ligger langt fremme på begge områder.
Mange innen næringen ønsker en femdobling av produksjonen av oppdrettslaks. Det er en urealistisk høy ambisjon så lenge næringens største problem ikke er skikkelig løst: Lakselusa. Det er nok den lille krabaten som har det meste av skylden for det dårlige omdømmet norsk havbruk har. Svært mye er gjort av næringen for å få has på lakselusa og lusetallene er gått kraftig ned. En seriøs, gjennomregulert og kunnskapssøkende næring får ikke utvide produksjonen før lusa er nesten borte. Kunnskapen om sjømatnæringen er laber i store deler av befolkningen, også her i Trøndelag, til tross for at vi har et stort, produktivt og innovativt havbruksmiljø. Sist helg ble Årets Trønder valgt av Adresseavisen og NRK Trøndelags lesere og lyttere. En av de fem nominerte var Gustav Witzøe, frøyværingen bak Salmar. Det er verdens fjerde største oppdrettsselskap som har tilført samfunnet store verdier i form av arbeidsplasser, skatteinntekter og engasjement i utdanning og kulturliv. I fjor tok Salmar skrittet over i en ny æra med verdens største havmerd.
Men dette var ikke nok til å gjøre Witzøe verdig til tittelen. Han som fikk æren, var den dyktige og sympatiske håndballtreneren Christian Berge som tok herrelandslaget nesten helt til topps i fjorårets håndball-VM. Intet negativt sagt om Berge. Men det må være forstemmende for folk som er opptatt av å skape også materielle verdier i samfunnet, å se at idrettens helter har større anseelse blant folk flest enn næringslivets. Næringen har selv ansvar for sitt omdømme. De lot altfor lenge aktivister som Kurt Oddekalv legge premissene for debatten om havbrukets åpenbare problemer. Næringen fremstår fortsatt i mange miljøer som miljøsyndere av verste sort.
LES OGSÅ: Bra for fellesskapet at oppdretterne betaler
Bransjen har heller ikke klart å spre det glade budskapet om næringens betydning for verdens matproduksjon. Den har ikke klart å gjøre seg attraktiv nok for unge mennesker som tror at havbruk kun handler om å stå og fryse på merdkanten. Næringen har mye å ta tak i.
Adresseavisen, Hitra-Frøya og Fosna-Folkets utmerkede reportasjeserie «Trøndelag redder verden» burde bli pensum på alle utdanningsnivå fra ungdomsskolen og oppover. Reportasjene viste at næringen ikke bare blir stadig viktigere, men at den også gir spennende arbeid og gode inntekter.
Til og med til folk fra Bærum.
siriwahlolsen@gmail.com