Behovet for å organisere oss med større grad av folkevalgt kontroll handler om å videreutvikle et styresett som gjør det levelig over hele landet og bevarer nødvendig legitimitet.

La meg med to enkeltsaker illustrere hvorfor folkevalgt kontroll, eller jording, er viktig. Og da blir det med utgangspunkt i svogerforskning.

Min kone er fra Tautra. Et unikt økosystem vernet i 1984. Aktiv bruk og forvaltning fra lokalbefolkningen hadde skapt unike forekomster av fugl, ikke minst Ærfugl. Etter at Staten tok over forvaltningen har det i grunnen gått nedover, for Ærfuglens del er det snart slutt. Når stormåse og ørn fredes spises de opp. Tar man vare på alt tar man ikke vare på noen ting.

Uansett: Når Kongen ga fredningsbestemmelsene i 1984 fikk lokalbefolkningen utvidede rettigheter til eggsanking i forhold til det som var vanlig ellers i landet. Den har de brukt på vanlig vis, inkludert driveren av Klostergården som sanket egg til eget bruk. I 2015 fant man ut at fiskemåsen var rødlistet allerede i 2012, og dermed egentlig fredet fra da. Istedenfor å gi beskjed fant man ut at her var det på sin plass å statuere et eksempel: 4 mnd ubetinget fengsel og 50000 i bot var passende mente påtalemyndigheten.

Les også denne kommentaren av Ola Borten Moe: Heia Nora Mørk

Vedkommende ble i høst frikjent i det som for forvaltningen må fremstå som en ganske knusende dom: De kjente ikke eget regelverk, offentlige myndigheter hadde feilinformert lokalbefolkningen om de relevante bestemmelsene og det var ikke bevist at «forbrytelsen» hadde hatt negativ effekt på bestanden. Og bakteppet er her at statens egen forvaltning de siste 30 år må sies å ha vært ødeleggende for det man i utgangspunktet ville ta vare på.

Det neste eksemplet gjelder søskenbarnet mitt på Ler i Melhus. En aktiv og dyktig bonde som vi trenger flere av. Han har hogd rein en åkerkant på 300 meter langs sin side av en bekk. I utgangspunktet et prisverdig tiltak da kulturlandskapet gror igjen og alle som har hogd or og annet kratt vet hvor fort det kommer opp igjen. Dessuten var det meste av disse arealene beiter og helt uten vegetasjon for en generasjon siden.

Han har uansett fått brev fra Fylkesmannen der 3 mnd fengsel og inndragning av alle tilskudd er mulige sanksjoner. Vannressurslovens §11 sier nemlig at det langs vassdrag skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte. I tillegg har vi Naturmangfoldlovens generelle aktsomhetsbestemmelse og begrepet samlet belastning.

Opptatt av debatt? Les også: Nord-Trøndelag er dødt. Leve nordtrønderen!

Fylkesmannen mener dette er søknadspliktig, et brudd på loven og har sendt saken over til NVE som er relevant myndighet for videre oppfølging. Men så melder det seg noen spørsmål: Kommunen har gjort det samme selv litt lenger opp i bekken. Er kommunen også anmeldt?

Fylkesmannen problemati-serer videre selv at vegetasjonen er fjernet også på andre siden av bekken som er eiendomsgrensen og krever revegetering. Der er det imidlertid NVE selv som har hogd for å gjennomføre steinsetting og sikre tilgang med gravemaskin om vinteren for å hindre isgang.

Det skal bli interessant å høre om NVE selv har vurdert eget tiltak opp mot Vannressurslovens §11, Naturmangfoldlovens aktsomhetsbestemmelser og samlet belastning? Og ønsker vi et system som krever tillatelse fra NVE hver gang det skal hogges ved eller ryddes opp i bekkedaler?

Mer debatt: Hunden din tok et skikkelig tak på ryggen, og det ble en kamp på liv og død for hunden min

Dette er uansett et uttrykk for at folk og fagmiljø er for mye hjemme alene og trenger jording. Og at de potensielle konsekvensene er store for enkeltindivid, lokalsamfunn og forvaltningens legitimitet. Det bør følge ansvar med makt. Og det er problemet med en stadig større del av norsk forvaltning. De kan skjule seg bak at de bare praktiserer lover og regler og ansvarliggjøres ikke på vanlig vis.

Jeg tror de nevnte eksemplene bare er toppen av isfjellet og noe som rammer svært mange nordmenn hvert eneste år. Og det er ikke alle av oss som makter å stå i en krangel med Staten om man har aldri så rett. Embetsstaten har gjort comeback, og miljøforvaltningen er den delen av norsk forvaltning det er viktigst å tøyle gjennom folkevalgt forankring.

Jeg vet det ikke, men jeg velger å tro at forholdet på Tautra aldri ville blitt anmeldt, eller at brevet på Melhus ikke ville blitt sendt eller trukket tilbake når det ble kjent om man sto til ansvar overfor et folkevalgt organ.

I løpet av året skal Stortinget debattere oppgavefordeling. Regjeringen har lagt listen høyt da de slo sammen fylkene med den begrunnelse at det skulle komme flere oppgaver. Så får vi se om det var tomt prat de holdt oss med, eller om de mente noe med det.

Hør våre kommentatorer og gjest John Arne Moen snakke om Trøndelag, Ap, Midtnytt-bråk og #metoo

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter