Kanskje er det på tide at palestinerne får en kvinne i førersetet, etter mange år med mistillit både innad og utad i det palestinske lederskap.

Jeg var akkurat og så filmen om Jan Baalsrud – «Den 12. mann». Det som forundret meg mest, var lokalbefolkningen sin vilje til å hjelpe ham, slik at han kom seg unna okkupasjonsmakten. De hadde alt å tape på det. Først og fremst livet. Allikevel gjorde de det. Underveis i filmen skjønte jeg at han var blitt et symbol. Han representerte motstandsviljen og folket på en måte som gikk langt utover hans egen person. Han representerte håpet. Hans kamp ble folkets kamp. Og han løftet opp den vanlige mann og kvinne som led under okkupasjonen. Derfor ble det også en plikt å hjelpe han.

LES OGSÅ: Vi må øve oss på å være frekke

På et annet sted i et annet land, i et folk som også lider under okkupasjon, holder det i disse dager på å vokse fram et kvinnelig symbol på motstandskraft og på håp. Hun heter Ahed Tamimi, og er 16 år gammel. Ahed er fra landsbyen Nabi Saleh, nord på den okkuperte Vestbredden. Fra landsbyen hennes kan man se havet. Det er bare 30 minutter unna, men det er forbudt for palestinerne å gå dit – uten spesialtillatelse fra den israelske okkupasjonsmakten. Overalt hvor de ser, blir de minnet om okkupasjonen; hver eneste landsby har en jødisk bosetting i nærheten av seg, eller en militærbase eller andre fysiske installasjoner.

LES OGSÅ: Religiøse følelser

I en dokumentar forteller Ahed om en barndom hvor hun lekte ute i gatene med de andre ungene, og hvordan militære entret landsbyen og begynte å skyte. Landsbyen oppdrar ungene sine til å være med i motstandsbevegelsen, slik at de kan være rustet til å møte det som venter dem, uten å bukke under. Siden Ahed var liten jente, har hun deltatt i demonstrasjoner – som ofte utvikler seg fra fredelige protester til skyting og steinkasting når militæret kobles inn. Moren hennes har begynt å dokumentere på film hvordan disse demonstrasjonene eskalerer ved hjelp av militært nærvær. For det har hun blitt arrestert utallige ganger og fratatt kamerautstyr. Aheds høyeste ønske er å reise til USA for å fortelle Trump at de ikke er redde for ham eller noen andre, men hver gang hun er på reise, blir hun plukket ut og anholdt; som hun sier selv: «They think I am dangerous or something….» Aheds drøm er å få slutt på all urettferdighet i verden. Hun drømmer om at alle som lider under urettferdighet, skal slå seg sammen, slik at rettferdighetens stemme en dag blir hørt.

I mange kretser blir Ahed omtalt som den nye Jeanne d`Arc. Med sin store blonde hårmanke og usvikelige tro på det hun står for, er det mange likhetstrekk med den franske frihetskjemperen. Og kanskje er det på tide at palestinerne får en kvinne i førersetet, etter mange år med mistillit både innad og utad i forhold til palestinsk lederskap. 19. desember ble Ahed arrestert for å ha slått til to israelske soldater.

LES OGSÅ: Lever et liv under okkupasjon

Hendelsen fant sted samme dag som hennes 15-årige fetter ble skutt i hodet og alvorlig skadet. At en ung jente mister besinnelsen etter en slik hendelse, er vel ikke annet enn normalt. Det som ikke er normalt, er at hun blir arrestert for det. En video av hendelsen, viser at de tungt bevæpnede soldatene med hjelmer og skuddsikre vester ikke har noen problemer med å parere slagene og sparkene fra den unge jenta.

Men i fengsel skulle hun, siktet for å ha fornærmet soldatene og forhindret dem i å gjøre jobben sin. Totalt har hun fått 12 anklager mot seg, de fleste omhandler lignende hendelser de to siste årene, samt oppfordringer på sosiale medier til å protestere. Det er underlig at hun skal være en trussel mot soldater som er overlegne hva gjelder makt på alle måter. Men hun er ikke redd, og når verktøyet for å holde en hel befolkning i sjakk ikke virker, ja, hva gjør man da? Da ender man opp med å bryte menneskerettighetene, ved for eksempel å arrestere barn som Ahed Tamimi. Hun risikerer nå å bli dømt til ti års fengsel.

Ifølge Amnesty, holder Israel 350 palestinske barn i fengsel, hvor de blir utsatt for lange og aggressive forhør uten advokat eller familie til stede, i tillegg til isolasjon, bind for øynene og i noe tilfeller fysisk vold. I møte med disse fakta, synes jeg det er vanskelig å forsvare Israel som et demokrati. Barn har ikke noe i fengsel å gjøre. Ferdig snakka! Hvor lenge skal verdenssamfunnet lukke øynene og akseptere at det er en standard for barn, og en annen standard for palestinske barn? Er ikke dette rasisme?

Jeanne d`Arc begynte sitt virke da hun var 16 – og endte det da hun var 19 og måtte bøte med livet. La oss håpe at Ahed Tamimi får den støtten hun trenger til å fortsette lenger enn som så. Og til å fullføre sine drømmer om rettferdighet. Hun har ryggrad og hun har mot. Hun representerer motstandsviljen og folket på en måte som går langt utover hennes person. Hun har ungdommens uskyld og pågangsmot. Verden trenger flere som henne; unge jenter som ikke er redde for å si ifra om urettferdighet.